Hva kan bli den neste store krisen?

I januar var det nesten ingen av oss som visste at 2020 skulle preges av en viruspandemi. Har vi grunn til å frykte en ny krise?

Illustrasjonsbilde av krisescenarier
Illustrasjon: Alexander Slotten

NRK har snakket med flere eksperter om tre ulike kriser som kan ramme Norge og verden.

Hvor sannsynlig er det at de inntreffer og hvor godt forberedt er vi dersom de inntreffer?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har siden 2011 laget rapporter over eventuelle kriser som kan ramme Norge.

De sier, at selv om Norge er et trygt og stabilt samfunn, finnes det utviklingstrekk som kan gi grunn til uro fremover.

Her er de tre mest sannsynlige, usannsynlige krisescenarioene.

Solstorm/romvær

Dette er en blid sol
Hva er romvær og solstorm?

Romvær er noe som beskriver forholdene i rommet som påvirker jorden og de teknologiske systemene mennesker har laget. Det er solen som skaper romvær, og nordlyset er et synlig resultat av dette.
– Solstorm er en felles betegnelse for ulike prosesser der solen slynger ut store mengder partikler, stråling og gass i verdensrommet.

Det kan sammenlignes med at vi bruker uttrykket «uvær» her på jorden som en felles betegnelse for storm, styrtregn, hagl og torden sier Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Norsk romsenter til NRK.
Hvor stor trussel utgjør en solstorm for verdens befolkning og kloden?

Solen skaper svakt romvær flere ganger i uken, noe som blant annet er grunnen til at vi kan se nordlys.

– Et par ganger hvert tiende år vil kraftige solstormer føre til mindre strømbrudd og skade på satellitter, men har ellers ingen dramatiske effekter, sier Pål Brekke.

Det man derimot er bekymret for er såkalte «superstormer». I dagens samfunn er vi så avhengig av teknologi, at et stort tap av dette vil kunne få enorme konsekvenser.
Hvor sannsynlig er dette?

Det er foreløpig veldig usikkert når en slik «superstorm» vil kunne treffe jorden igjen. Tidligere har man antatt at slike stormer bare inntreffer hvert 300 – 500 år, men det har blitt observert slike stormer både i 2012 og 2017, men i en annen retning enn jordens. I 2012 var vi bare ni dager unna å bli truffet.

I 1859 og 1921 ble jorden truffet av to slike «superstormer». Den gangen var det ikke så mye teknologi som kunne bli påvirket, men telegrafsystemet som ble brukt fikk store skader. Nå er man redde for at en slik storm skal treffe igjen.

– Dette viser at slike store stormer kan inntreffer langt hyppigere. Og vi har bare kunnet observere solstormer som ikke har retning mot jorda i cirka 25 år. Og bare noen få år med satellitter på baksiden av Solen. Dermed har vi ingen mulighet til å vite hvor mange slike stormer Solen har generert siden 1859, sier Pål Brekke.
lei seg sol
Hvor stor skade vil en solstorm kunne gjøre?

Solstorm er ikke direkte fysisk farlig for mennesker på jorden. Derimot kan det være farlig for mennesker som oppholder seg i rommet.

– For mennesker i verdensrommet på vei til Månen eller Mars så vil en solstorm kunne være dødelig. Så dette er en stor utfordring for bemannet romfart til andre himmellegemer. Astronautene på romstasjonen er relativt godt beskyttet av jordens beskyttende magnetfelt, sier Pål Brekke.
Hvis en større solstorm skulle inntreffe vil vi uansett oppleve at dagliglivet blir forandret. Strøm og satellitter kan slutte å virke. Det vil si at internett, TV-sendinger og bankfunksjoner forsvinner.

– Det er gjort anslag for USA som skisserer svært store økonomiske kostnader og opp til flere års arbeid med å reparere skader, hvis en elektromagnetisk superstorm fører til omfattende ødeleggelser på samfunnskritiske funksjoner som kraftforsyningen. Norge har en relativt robust infrastruktur, men det arbeides likevel med å kartlegge hvor sårbart det er for effekter av solstormer, sier Brekke.
Hvor forberedt er vi?

Det er en stor bevissthet rundt dette, og mange land er klar over risikoen. FN har en egen arbeidsgruppe der Norge er involvert.

– Vi jobber i dag for å øke bevisstheten om effektene av romvær i samfunnet. Det er nok mange som i dag opererer ulike samfunnskritiske systemer som enda ikke har tatt inn over seg at de kanskje vil bli slått ut av en superstorm fra Sola, sier Pål Brekke.
Kraftselskaper vil kunne ta ulike forholdsregler hvis en kraftig solstorm er på vei til jorden, og eiere av satellitter kan gjøre tiltak som minsker skaden på satellittene sine.

Når det kommer til deg personlig er det ikke så mye du kan gjøre, men:

– Det kan jo være lurt å ha godt med batterier dersom strømmen skulle bli borte over lang tid, avslutter Pål Brekke.

Risiko for solstorm: Medium/usikkert.

Hvor godt forberedt er vi?: Stor bevissthet, men utfordrende.

Dødelighet: Rent fysisk: Ingen.

Blir infrastruktur og samfunn påvirket: I stor grad.

Supervulkaner

supervulkan illustrasjon
Hva er en supervulkan?

Olivier Galland, forsker ved the Njord center, institutt for geofag (UiO) sier at et utbrudd fra en såkalt supervulkan er den ultimate geologiske faren, når det gjelder den umiddelbare og ødeleggende effekten på vår sosiale infrastruktur.

Supervulkaner er vulkaner som kan ha ekstremt kraftige utbrudd, der utbruddet kaster ut magma over et volum som tilsvarer 450 km3, det vil si 8 ganger så mye vann som det er i hele Mjøsa.

– Disse utbruddene produserer gigantiske askeskyer og svovelgasser som forurenser atmosfæren og kan avkjøle verdensklimaet med 10 grader, sier Olivier Galland til NRK.
Hvor ligger disse supervulkanene?

De siste 2,1 millioner årene er det en håndfull supervulkaner som har hatt slike utbrudd. Den ene, Taupo som ligger i New Zealand, hadde et utbrudd for ca. 26. 000 år siden. Toba i Indonesia hadde kanskje det aller største utbruddet for ca. 74.000 år siden. USA har flere supervulkaner: Valles Caldera i New Mexico, Long Valley øst i California, og selvfølgelig den mest berømte, Yellowstone.

– Yellowstone har produsert flere utbrudd de siste 2,1 millioner årene, sier Galland.

Hvor sannsynlig er det med et utbrudd fra en supervulkan i vår levetid?

Illustrasjon - vulkan
Utbrudd fra slike vulkaner er sjeldne, i gjennomsnitt hvert 100.000 år. Det er altså veldig usannsynlig at det sånt utbrudd skulle skje i vår levetid. For Norge sin del, ligger vi ganske godt til med tanke på hvor disse supervulkanene er.

– Gitt den svært lave frekvensen av utbrudd og deres store avstand til Norge, ville den direkte virkningen av vulkanutbrudd være begrenset i Norge. Imidlertid vil den ekstreme klimakjølingen ha mye mer dramatisk verdensomspennende innvirkning på jordbruket, med matforsyning i løpet av år, sier Olivier Galland.

Slike utbrudd er altså ikke den mest problematiske faren for Norge. Vulkansk aktivitet fra Island og Jan Mayen derimot er verre.

– Gode eksempler er Eldgja (934) og Laki (1783-1784). Disse utbruddene frigjorde ikke bare veldig store lavastrømmer som påvirket Island, men de ga også ut enorme mengder giftige svovel- og fluorgasser i atmosfæren. Gass-skyen som brøt ut under Laki-utbruddet spredte seg gjennom Europa og opp til Asia, og ble merkbar og beskrevet som ‘dødelig tykk dis '. De estimerte omkomne på grunn av svovelforgiftning i for eksempel Storbritannia var 23.000. Norge var et av de første landene som ble berørt av disse gassene ved havnene i Bergen og Stavanger, sier Olivier Galland.
Hvor stor skade vil et sånt utbrudd gjøre?

Utbrudd fra en supervulkan vil kunne forårsake ekstreme klimavariasjoner og true den verdensomspennende matproduksjonen i flere år. Regioner og områder rundt der det eventuelle utbruddet finner sted, vil kunne bli totalt utslettet.

– Gitt at de sannsynlige stedene hvor superutbrudd kan forekomme er langt borte fra Norge, vil direkte skade hos Norge være ubetydelig. Regioner som har for potensielle supervulkaner vil sannsynligvis utslettes! Drenering av enorme volum magma fra magma-reservoaret under overflaten vil utløse jordens overflate og skape et krater (kaldera) på flere titalls kilometer i diameter. Gigantiske askeskyer vil spre seg over avstander på flere tusen kilometer, sier Olivier Galland.

– Selv om supervulkaner- og utbrudd er fascinerende geologiske hendelser, ønsker vi ikke å oppleve det.
Hvor forberedt er vi?

Akkurat på dette er vi faktisk ikke så godt forberedt. Det er vanskelig å forberede seg på et supervulkanutbrudd, hvor skadene kan være veldig omfattende og forskjellig.

Olivier Galland sier:

– For å være ærlig, er europeiske land ikke forberedt på et utbrudd av Laki-typen, da de til og med ikke er klar over denne faren. Et superutbrudd er ikke verden forberedt på i det hele tatt forberedt.

Risiko for superutbrudd: Veldig lav//lav

Forberedt: Dårlig forberedt.

Dødelighet: Potensielt ekstreme ødeleggelser over store områder.

Invasjon

Illustrasjon av stortinget
Akkurat som koronapandemien, er krig og invasjon en virkelighet som Norge må forholde seg til. Major og pressetalsmann for Forsvarets operative hovedkvarter, Brynjar Stordal forklarer at Forsvaret er et av de viktigste tiltakene for å håndtere en slik trussel, og at samarbeid med andre også er en viktig faktor.

Koronapandemien kom plutselig, og vi måtte stenge landet over natten. Kan det tenkes at Norge blir invadert og havner i krig med en annen nasjon, og at dette også kan skje helt plutselig?
Hvor sannsynlig er det at Norge blir invadert?

Situasjonen slik den er i dag tilsier at det er ganske små sjanser for krig i Norge.

– Når det gjelder den nåværende faren for krig så regner vi den som lav, men samtidig må vi nok si at historien viser at nær alle kriger kommer som en overraskelse på de fleste av aktørene, sier Brynjar Stordal.
Men hva med en invasjon fra Russland, som flere har vært engstelige for? Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt har Russland som spesialfelt. Han sier at en invasjon av Norge fra Russland er forsvinnende liten, men at fremtidig militær konflikt mellom de to landene ikke kan utelukkes.

Det er i så fall tre scenarioer som utpeker seg, ifølge Bukkvoll.
  1. Det oppstår en uenighet i nordområdene rundt ressurser Russland ser på som svært viktige for dem, der de kan løse det til sin egen fordel med militær makt før NATO rekker å gripe inn.
  2. Det skjer en hendelse i nordområdene som Russland ser på som urimelig. De svarer, vi ser på det som urimelig og svarer igjen – så skjer en gradvis opptrapping av konflikter basert på uenigheter.
  3. NATO og Russland havner i en konflikt et annet sted enn i nordområdene. Denne konflikten kan så spre seg til våre nærområder fordi Russland frykter at NATO kan ønske å bruke Norge som et springbrett for å ta kontroll over atomvåpen på Kola. Tor Bukkvoll sier at selv om Russland har vært mer aggressive og tatt seg mer til rette internasjonalt, er de fortsatt avskrekket av NATO og anerkjenner Norge som en del av vesten.
illlustrasjon av bjørn over stortinget
Hvor godt forberedt er vi?

For å håndtere en trussel som invasjon og krig er det viktig med et operativt forsvar. I tillegg er Norge medlem av NATO, verdens største militære allianse. Blir et NATO-land angrepet, skal de andre NATO-medlemslandene bistå.

– Sammen med det norske forsvaret er vårt medlemskap i NATO et av de viktigste tiltakene vi har gjort for å unngå å havne i krig. Gjennom organisasjonen er vi en del av verdens sterkeste allianse, der mantraet "en for alle, alle for en», er det grunnleggende. Samtidig vil selvsagt en balansert og smart utenrikspolitikk være med på å begrense risikoen for krig for en småstat som Norge, sier Brynjar Stordal.
Som enkeltperson er det også en del man kan gjøre for å være forberedt på en eventuell krig eller invasjon. Det er faktisk mange av de samme forberedelsene som ved en naturkatastrofe eller pandemi.

– I desto større grad du selv kan unngå å bli en belastning for samfunnet og statsapparatet, gjennom å ha sikret deg og dine en viss utholdenhet når det gjelder grunnleggende behov som mat, vann, oppvarming, så gir det staten bedre anledning til å la ressursene gå til å bekjempe en eventuell fiende, sier Brynjar Stordal.

Hvor stor er risikoen? Lav, men kan komme overraskende

Hvor godt forberedt er vi? Godt forberedt

Dødelighet: Lav til stor. Kommer an på grad av konflikt.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger