Slik vil Høyre unngå prishopp på mat 1. juli

1. juli settes matprisene i Norge opp. Da har dagligvarebutikkene mulighet til å endre prisene blant annet basert på resultatet i jordbruksoppgjøret.

Det er ennå ikke enighet om avtalen i Stortinget. Onsdag sa SV nei til avtalen.

Høyre vil ikke støtte delen av årets avtale mellom bøndene og staten, som legger opp til at 1,2 milliarder av oppgjøret skal tas ut i økte matpriser i år.

– Vi er for å kompensere bøndene for inntektssvikten. Alt det de også er avhengig av er blitt dyrere. Men i år er ikke året å gi bøndene en ekstraordinær stor lønnsøkning som vanlig folk må betale gjennom dyrere mat i butikken, sier nestleder Tina Bru.

Kan spare 700 kroner

Sammen med landbrukspolitisk talsperson Lene Westgaard-Halle har Bru regnet på hvordan matprisene kan bremses.

De vil kutte 1 milliard i oppgjøret i år, og ta det fra prisøkningen som er planlagt til forbrukerne.

– Det vi gjør nå er å redusere målpris for å dempe utgiftene for familiene, sier Westgaard-Halle.

Høyre regner med at forslaget vil spare en typisk familie for 700 kroner i økte matutgifter det neste året.

Flertall for regjeringens forslag

Om Høyre ikke får flertall for forslaget i Stortinget før sommeren, vil de stemme for regjeringens forslag.

– Dette handler bare om delen som legger opp til økte matpriser, og den delen mener vi må dempes, sier Westgaard-Halle.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) understreker overfor NRK at jordbruksavtalen er viktig for å øke matproduksjonen og selvforsyningsgraden fremover.

– Jordbruksavtalen skal nå behandles i Stortinget og det er derfor ikke naturlig for meg som landbruks- og matminister å gå inn i diskusjonen på dette tidspunkt, sier hun til NRK.

Venstre og KrF har varslet at de vil stemme for regjeringens forslag subsidiært. Det betyr at partiene først stemmer for egne forslag, selv om disse ikke får flertall, men siden bidrar til å gi et annet forslag flertall.

– Vanskelig å forstå

– Det er litt vanskelig å forstå begrunnelsen for dette forslaget. Norge har vesentlig lavere prisvekst på matvarer enn Europa for øvrig, sier landbruksforsker Ivar Pettersen i Alo-Analyse om Høyres forslag.

Han viser til at prisene stiger kraftig i utlandet. FNs matindeks er 23 prosent høyere enn for ett år siden, mens Pettersen tror prisene i Norge vil stige mellom 4 og 6 prosent.

– Vi ser nå at internasjonale prisutslag og endringer slår inn i det norske markedet, og overstyrer den norske prispolitikken. Vi kan ikke forvente at vi skal ha billigere poteter i Norge, enn det bøndene kan få om de eksporterer til Europa, sier han.

– Nordmenn betaler det stort sett det samme når matprisene internasjonalt faller. Hvorfor kan vi ikke få glede av den norske modellen nå som prisene stiger i utlandet?

– Det er en forestilling om at vi i nesten verdens rikeste land skal spise billig mat, mens mat blir en mer aktuell mangelvare rundt i verden. Jeg skjønner ikke moralen i det, og vi er faktisk også i en situasjon hvor vi ikke kan regne med at vi kan styre utviklingen på den måten, sier Pettersen.

Matprisene er uansett ventet å stige 1. juli, fordi en rekke faktorer som lønnsøkning, dyrere frakt, emballasje og importerte råvarer drar opp kostnadene i verdikjeden for mat.

13.37: Saken er oppdatert med kommentar fra regjeringen.