Vil tillate hemmelige søknader til dommerjobb i Høyesterett

I fjor annonserte Høyesterett at de hadde et ledig dommerembete, men etter flere måneder hadde ingen søkt på stillingen.

Landets øverste domstol har rett og slett hatt problemer med å rekruttere, og med bakgrunn i dette åpnes det nå for å kunne lukke deler av søknadsprosessen.

– Bør være offentlig

– Innstillingsrådet har med fem mot to stemmer kommet til at det – ved den kommende utlysninge av embete som høyesterettsdommer – bør åpnes for at søkere kan få unntak fra å tå på offentlig søkerliste, skriver Innstillingsrådet for dommere i sin beslutning som er sendt til domstolen denne uka.

Fram til nå har regelen vært at ingen søknader til stillinger i Høyesterett skal kunne holdes unna. Hvem som søker på embete i landets øverste domstol har vært ansett som offentlig informasjon – da med tanke på hvor stor makt domstolen har i samfunnet.

Innstillingsrådet oppsummerer denne hovedregelen slik:

«Høyesterett utøver viktig samfunnsmakt, og tunge hensyn taler for at det bør være offentlig innsyn i alle navnene på søkerlistene, uavhengig av den belastning dette måtte påføre den enkelte søker.»

Les brevet: Brev til Høyesterett med åpning for unntak fra offentlig søkerliste

Dette vil fortsatt være hovedregelen, men ved ny utlysning av embetet man i fjor ikke klarte å fylle vil det åpnes for at enkeltnavn kan vurderes hemmeligholdt for å sikre at nok kvalifiserte søkere tør sende inn sin søknad.

– Om dette vil bli en varig praksis, er det ikke tatt stilling til. Her må de praktiske erfaringer som nå gjøres blant annet veies opp mot de tungtveiende hensyn for full offentlighet som utvilsomt er til stede, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til NRK etter at avgjørelsen er blitt kjent.

Ingen søkte

At ingen søkte på embetet i Høyesterett som ble lyst ut i fjor har skapt hodebry i både domstolen og generelt blant jurister.

– Det er uvirkelig at flinke jurister som er interessert i faget ikke søker. Du er hele tiden involvert i det som skjer, du er på hugget og du er med på de store, spennende og prinsipielle sakene. Ingen saker er like, og de reiser ulike utfordringer, sa høyesterettsjustitiarius Tore Schei til VG like før jul.

Det var heller ikke første gang den øverste domstolen slet med liten søknadsbunke.

Våren 2011 lyste de også ut to dommerembeter, og den gang var det bare to søkere, skriver Advokatbladet.

Høyesterettsjustitiarius Schei har nå gitt uttrykk for at de åpne søkerlistene kan ha vært med på å avskrekke gode, kvalifiserte søkere.

– Vi har fått tilbakemeldinger om at én viktig grunn kan være at jurister som ellers kunne tenke seg å søke, ikke gjør det fordi de ikke vil ta den belastning det er å få sitt navn eksponert som søker og ikke nå opp i konkurransen om embetet. Det skal først og fremst gjelde advokater, skriver Schei i sitt brev der han tar til ordet for å kunne holde tilbake slike navn.

Les brevet der Høyesterett ba om å få unnta navn: Brev til justisministeren fra Høyesterett om søkerlister

Presseforbundet: – Ekstremt uheldig signal

Norsk Presseforbund reagerer sterkt på dreiningen mot en mer lukket prosess.

– Dette er et ekstremt uheldig signal fra vår øverste domstol, sier juridisk rådgiver Kristine Foss i Norsk Presseforbund til NRK.

Presseforbundet er opptatt av at allmennheten skal kunne gå tilsettingsprosesser etter i sømmene. Slik de ser det er dette bare bra også for domstolene som ønsker så gode dommere som mulig.

– Uten åpenhet har vi ingen mulighet til å kontrollere søkergrunnlaget. Dermed kan vi heller ikke vurdere om beste kandidat har fått jobben eller hvilke hensyn som legges til grunn for ansettelsen, sier Foss.

Foss og Norsk Presseforbund frykter at domstolen har latt seg presse av enkelte aktører til å lukke seg mer enn de egentlig var innstilt på.

– Dette handler i bunn og grunn om å verne private advokaters frykt for at de kommer ut at de ikke har fått en jobb de har søkt på. Det er synd at Høyesterett lar seg styre av dette og velger hemmelighold, sier Kristine Foss.

Advokater bekymret

Det er blant annet vist til mulige konsekvenser for advokater, der klientene ser at de søker, men ikke får jobben.

Også Advokatforeningen skal ha ytret slike bekymringer. Leder Erik Keiserud skrev en kommentar i Advokatbladet der han pekte på flere faktorer, men én var spesielt viktig.

– Den faste praksis med offentliggjøring av hvem som er søker til ledig embete i Høyesterett, er etter min mening den viktigste årsak til de problemer som Høyesterett står overfor med hensyn til rekrutteringen, skrev Keiserud i kommentaren.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei kan likvel forstå bekymringen fra Norsk Presseforbund.

– At media ønsker innsyn, er det ikke vanskelig å forstå, sier han i en kort kommentar til NRK.