– Han fikk aldri den hjelpen han trengte

Samboeren til Lill Karine Govasli tok livet sitt i fengsel. En studie viser at innsatte i norske fengsler har svært høy risiko for selvmord.

Lill Karine Govasli

– FIKK IKKE HJELP: Samboeren til Lill Karine Govasli tok livet sitt i fengsel. Hun mener han ikke fikk riktig hjelp, og etterlyser bedre dialog med kriminalomsorgen i etterkant.

Den 38 år gamle samboeren til Lill Karine Govasli tok livet sitt i januar i år, mens han satt i varetekt i Bodø fengsel. I mai året før var han blitt løslatt etter å ha sittet inne i sju år.

Govasli sier han aldri fikk den hjelpen han trengte.

– Han skulle hatt en tverrfaglig behandling som skulle ha startet lenge før han slapp ut. Det sto også i rapporten fra fengselet at det burde vært startet traumebehandling på grunn av hans historie før han skulle ut av fengsel. Det ble aldri påbegynt og aldri gjort noe med, forteller hun.

Govasli forteller at samboeren slet psykisk i etterkant av løslatelsen, og at han etter hvert ønsket noen å snakke med. Han ble satt på medisiner av fastlegen, men ifølge henne uten noen form for oppfølging.

– I ren desperasjon ringte han politiet og sa han skulle sprenge huset om han ikke fikk hjelp. Det var da han ble varetektsfengslet, forteller Govasli.

– Etter først å ha fått innkallelse, og deretter avslag på behandling hos distriktspsykiatrisk senter, tok han livet sitt i fengselet, forteller hun.

Og legger til:

– Dette har vært så hardt og tungt at hver dag er en kamp.

Avdelingsleder ved Avdeling Nord, Psykisk helse og rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Vemund Nordnes Myrbakk, sier de ikke kan kommentere framstillingen.

– Vi anser det som viktig i enhver sak at pårørende får uttalt seg fra sitt ståsted. Vi har ikke anledning til å kommentere opplysninger fra pårørende i enkeltsaker da dette vil bryte med taushetsplikten, skriver han i en e-post til NRK.

Innkalling til innleggelse - sladd

SKULLE INNLEGGES: Mannen hadde fått innkalling til behandling ved distriktspsykiatrisk senter, men Govasli sier innkallelsen ble trukket tilbake. Få dager senere tok han sitt eget liv i fengsel.

– Ekstremt høy forekomst av selvmord

– Forekomsten av selvmord i norske fengsler er ekstremt høy. I tidligere studier hvor man har sammenliknet ulike land, så har Norge blitt rangert som landet med høyest forekomst av selvmord blant de innsatte.

Det sier forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, Seraf, Anne Bukten.

Anne Bukten

HØY FOREKOMST: – Norge har den høyeste forekomsten av selvmord i fengsel, samtidig som vi er blant landene som fengsler færrest, sier Anne Bukten.

I studien, som er en del av prosjektet PriSUD, har forskerne brukt registerdata fra 96.856 personer over en periode på 17 år, fra 2000 til og med 2016. Tallene viser at 62 personer tok livet sitt mens de satt i fengsel, mens 749 tok livet av seg etter løslatelse.

De fleste selvmordene ble begått av menn. Det å være dømt for en alvorlig forbrytelse er også en viktig risikofaktor, forteller Bukten.

– Det er innsatte som har begått alvorlig kriminalitet, spesielt drap, innsatte som soner på lukka avdeling med høyt sikkerhetsnivå, og innsatte som sitter i varetekt, som har den aller høyeste risikoen for å begå selvmord under soning.

I tillegg til varetektsperioden er risikoen for selvmord særlig høy like etter innsettelse i fengsel og like etter løslatelse.

Etterlyser dialog

Lill Karine Govasli sier hun knapt har hatt noen dialog med kriminalomsorgen i etterkant av at samboeren tok livet av seg, og at hun har kjempet i mange måneder for å få innsyn i dokumenter i saken.

– Jeg holder fortsatt på med det, og har brukt advokat.

Etter flere avslag vil hun nå klage saken inn for Sivilombudet.

Hva slags oppfølging kunne du ønsket deg fra kriminalomsorgen?

– Mer opplysninger rundt dødsfallet. Den ene døra etter den andre har blitt stengt når jeg har prøvd å kommunisere. Og det har gjort dette mye verre, og mye mer vanskelig, sier hun.

Også mannens søster sier at hele saken er fortvilende. (NRK har valgt å anonymisere henne av hensyn til den avdøde).

– Min bror fikk ikke riktig helsehjelp – raskt nok. Jeg har skjønt det slik at journal som en har hos fastlege ikke automatisk blir overført kriminalomsorgen. Dette har gjort at masse viktig dokumentasjon om min brors sinnstilstand ikke er lest. Det fremkommer kun muntlig orientering fra hans fastlege, sier hun.

Enhetsleder ved Kriminalomsorgen Nordland, Mette Moe, sier hun ikke kan kommentere den konkrete hendelsen, av hensyn til lovpålagt taushetsplikt knyttet til person og sak, men sier:

– Journal fra fastlege er noe pasient/innsatte må be om blir overført, slik som det gjøres ellers i samfunnet. Journalen blir da ikke overført til Kriminalomsorgen, men til den kommunale helsetjenesten som har ansvaret for å tilby innsatte helsehjelp.

– Hva kan dere gjøre for å ivareta etterlatte til personer som tar livet av seg i fengsel på en bedre måte?

– Pårørende sitt behov etter slike tragiske hendelser er veldig ulikt fra person til person. Vi forsøker gjennom dialog å være på tilbudssiden så langt det er mulig, men må også forholde oss til de juridiske bestemmelsene om hvilken informasjon som kan deles med pårørende, sier Moe.

– Økt fokus på risiko

Johan Lothe er daglig leder i stiftelsen Wayback, som jobber for å hjelpe innsatte tilbake til samfunnet. Han mener oppfølgingen av innsatte som sliter psykisk må bli bedre.

– Vi har selv vært med å utforme en innkomstsamtale i samarbeid med kriminalomsorgen og helse, men oppfølgingen etter disse samtalene er helt tydelig ikke god nok. Det er vanskelig å akseptere at når man sitter i et fengsel som er overvåket, at man da er i stand til å ta livet av seg, det er helt forferdelig.

Johan Lothe

ETTERLYSER BEDRE OPPFØLGING: – Oppfølgingen etter innkomstsamtalene i fengslene må bli bedre, sier daglig leder i stiftelsen Wayback, Johan Lothe.

Foto: Privat

Kriminalomsorgsdirektoratet sier de har rutiner for å kartlegge risiko for selvskading og selvmord hos nye innsatte.

– Ethvert selvmord er et selvmord for mye, også det som skjer bak murene. Det sier avdelingsdirektør for forebygging, tilbakeføring og sikkerhet i Kriminalomsorgsdirektoratet, Heidi Bottolfs.

Heidi Bottolfs

SER ETTER TEGN: Heidi Bottolfs i Kriminalomsorgsdirektoratet sier alle ansatte er trent på å oppdage selvmordstegn, men at det er helsemyndighetene som har ansvaret for de innsattes helse.

Foto: Trygve Indrelid / Trygve Indrelid

– Vi fortsetter å ha et økt fokus på å identifisere risikoer, vi fortsetter å øke kompetansen blant våre ansatte, alle er trent til å gjenkjenne selvmordstegn, og vi må forsterke tilstedeværelsen og behandlingen av psykisk syke innsatte, sier hun.

Bottolfs sier videre at det er helsemyndighetene i Norge som har ansvaret for de innsattes helse, og at det er spesialisthelsetjenesten og kommunen som må tilby behandling ved mer alvorlige psykiske lidelser.

– En mer sårbar gruppe

Tidligere studier har vist at de landene som fengsler få, som for eksempel Norge, har høyere forekomst av selvmord i fengslene.

Forsker Anne Bukten tror det er flere årsaker til den høye forekomsten. Hun viser til utstrakt bruk av isolasjon i norske fengsler, og en annen sammensetning av de innsatte enn tidligere.

– Satt på spissen kan man si at familiefaren som har kjørt i fylla kommer ikke i fengsel, men soner med elektronisk fotlenke. Derfor vil den gruppa som kommer i fengsel ha med seg mer rusproblematikk og psykiske lidelser, noe som gjør dem til en mer sårbar gruppe, sier hun.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger