Historisk rapport: Slik blir syke norske kvinner sviktet bak murene

NRK presiserer at det er de kommunale helsetjenestene som har ansvar for å gi nødvendig psykisk og fysisk helsehjelp for de innsatte.

Oppdatert med svar fra justidsdepartementet.

– Det er på tide samfunnet virkelig forstår hvordan det er å være kvinne i norske høysikkerhetsfengsler, sier Ingrid i Bergen fengsel.

For noen måneder siden ble hun og medfange «Eva» overført til den nye avdelingen på lavere sikkerhet i Bergen fengsel.

Før det sonet de syv og tre år på høysikkerhet i en liten avdeling for kvinner i en mannsblokk.

Der forteller de om selvskading, isolasjon og om hvordan de opplevde at psykisk syke ble sykere.

– Flere var ikke til å kjenne igjen når de kom tilbake fra isolasjonscellen etter å ha vært der en stund. De var ødelagt og hadde mistet håpet. Det har vært utrolig trist å se, sier «Eva».

«Ingrid» og «Eva» ønsker å være helt eller delvis anonyme av hensyn til barna sine.

• Lytt til Røverradioen, det eneste radioprogrammet laget av innsatte i norske fengsler

«Blir kasteballer mellom fengsel og psykiatri»

Kun fem prosent av innsatte i norske fengsler er kvinner, og gruppen blir kategorisert som ekstra sårbar.

Det har blitt ropt varsko om dårlige soningsforhold i mange år, blant annet fra Sivilombudsmannen, Likestillingsombudet og Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk).

Nå kommer en ny rapport med nedslående funn.

Dette er første gang en nasjonal selvstendig studie spesifikt ser på kvinners soningstilbud- og psykiske helse i norske høysikkerhetsfengsler.

Rapporten er titulert «Lengst inne i fengselet – Kvinnelige innsatte med behov for helsehjelp», og resultatene er svært dystre:

• Ansatte oppfatter kvinnelige innsatte som generelt preget av dårligere psykisk helse enn innsatte menn, og at de generelt er sykere.
• Psykisk syke plasseres på isolasjonsceller, eller blir kasteballer mellom fengselet og psykiatrien i mangel av tilstrekkelige hjelpetilbud.
• Kvinnene forteller om utbredt selvskading og voldelige reaksjoner.
• Mange fengsler mangler hjelpe- og mestringsprogrammer forbeholdt kvinner, selv om samme tilbud finnes for menn i samme fengsel.
• Mange fengsler mangler kvinnelige leger.

Rapporten er laget på bestilling av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Generelt viser dette at noen kvinner lever under ekstreme vilkår i norske fengsler. Funnene tyder også på at en rekke av dem som soner egentlig er for syke til å være i det miljøet fengselet tilbyr dem, sier professor og prosjektleder Peter Scharff Smith ved rettssosiologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier lesningen er nedslående.

– Det er ikke slik vi skal drive kriminalomsorg. Nå må samfunnet få øynene opp for denne gruppen.

• Tromsø fengsel bryter loven: Kvinner får dårligere behandling

– For syke til å være i fengsel

Det er to etater som har ansvar for innsatte med behov for helsehjelp; Kriminalomsorgen og helsetjenesten.

I en e-post til NRK skriver Kriminalomsorgsdirektoratets direktør Lise Sannerud at hun kjenner igjen flere av funnene i rapporten.

Ett av dem er hvordan innsatte kvinner blir kasteballer mellom fengselet og psykiatrien.

«Kriminalomsorgens erfaring er at vi har innsatte som er for syke til å være i fengsel. De alvorligst syke trenger behandling og omsorg som et fengsel ikke er innrettet for å gi, og vi har verken bemanning eller kompetanse til å ta godt nok vare på de sykeste», skriver hun.

Sannerud skriver videre at fengslene opplever at de sykeste blir avvist i psykiatrien fordi de ikke oppfyller inntakskrav eller vurderes som «ikke behandlingsbare» og sendes tilbake.

Hun er glad for at studien er gjennomført, og understreker at KDI tar kvinners soningsforhold på alvor og arbeider med utfordringer både for menn og kvinner.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten i fengslenes vertskommuner og helseforetakene har et lovpålagt ansvar for all helsehjelp og behandling i fengslene.

NRK tok kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for kommentar. Departementet lar imidlertid justisdepartementet svare for seg:

«Førsteinntrykket av rapporten bekrefter at det fortsatt gjenstår arbeid før vi kan si oss fornøyd», skriver statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i en e-post til NRK.

Han påpeker at det ble etablert et nytt kvinnefengsel på Evje og at det er bevilget penger til et nasjoanlt ressursteam ved Bredtvedt kvinnefengsel som har som mål å minske isolasjon.

Sættem skriver videre at det skal nedsettes et offentlig utvalg for å utrede ivaretakelsen av innsatte med «helsemessige forhold som gjør det vanskelig å få dem med i fengselsfellesskapet».

Likestillingskamp bak murene

– De sier de skal rehabilitere oss og hjelpe oss, men det skjer ikke, sier «Ingrid», og fortsetter:

– Det kommer mange kvinner som har vært i voldelige forhold eller som har blitt voldtatt, men de vanskelige tingene blir ikke tatt hensyn til.

I Bergen fengsel får mennene tilbud om rusmestring. Kvinnene får ikke.

– Det er en skam. Det skal være likestilt, sier Ingrid.

Både hun og «Eva» forteller at de selv har slitt psykisk etter å ha havnet på isolasjon som straff.

– De fem og en halv ukene jeg satt på isolasjon, innelåst i en bitte liten celle med en stol og en seng, var noen av de verste ukene i mitt liv, sier Ingrid.

«På samme måte som kvinnene som uttaler seg, så skulle jeg ønske at vi kunne gitt et enda bedre tilbud til alle kvinnelige innsatte», skriver fengselsleder Harald Åsaune i Bergen fengsel i en e-post til NRK.

Han vektlegger at kvinner får samme tilbud som menn, og at kvinnene blant annet får tilbud om hesteterapi én gang i måneden.

«Kvinner er i mindretall i fengselet og nettopp derfor kan de i mange sammenhenger være vanskelig å gi tilbud som er kun er tilrettelagt for kvinner», skriver han videre.

– Jeg overlevde

Under en blå sensommerhimmel sitter Eva og Ingrid ved utebordet utenfor avdeling D i Bergen fengsel.

Nå har de det mye bedre, forteller de.

– Jeg kan se solnedgangen og at fargene skifter om høsten. I mange år så jeg bare rett inn i muren, sier Eva.

Begge sier de har kommet styrket ut av årene på høysikkerhet.

– Jeg overlevde, sier Eva og smiler.