Hopp til innhold

Høring om luftambulansekrisen: – Vi blør umistelig personell

Fagfolk med det medisinske ansvaret for luftambulansetjenestene, kommer med krass kritikk av anbudsprosessen og mener helt grunnleggende krav til risikoanalyse ikke er blitt fulgt.

Stortingshøring om luftambulansetjenesten

KRASS KRITIKK: Terje Strand, klinikkleder, Oslo Universitetssykehus, prehospital klinikk, avdelingsoverlege i Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge Frode Sørensen, klinikkoverlege Mads Gilbert og seksjonsoverlege Bård Rannestad kommer med krass kritikk av anbudsprosessen som førte til at Babcock fikk ansvar for å drifte luftambulansetjenesten.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Statens luftambulansetjeneste er en kostbar tjeneste. Med anbud skal det spares penger. Problemet er bare at anbudene også har en svært dyr pris: Vi blør umistelig personell, sier Bård Rannestad, seksjonsleder for helikoptertjenestene, i en åpen høring på Stortinget om luftambulanse-saken.

Høringen kommer etter et representantforslag om å annullere anbudet med selskapet Babcock.

Lufttransport, som har vært operatør i over 25 år, mistet i fjor oppdraget med å drive luftambulansetjenesten. Etter en anbudskonkurranse ble Babcock Scandinavian Air Ambulance tildelt kontrakten fra 2019.

Babcock skulle kunne drive tjenesten 900.000 kroner billigere i uken og på den måten spare over 280 millioner kroner i løpet av oppdragsperioden på seks år.

– Ikke vant til at personell settes ut på anbud

Strid om pilotenes arbeidsforhold har ført til krise i luftambulansetjenesten etter at Babcock vant anbudet.

Mange ambulansefly har i løpet av våren stått på bakken på grunn av pilotmangel.

– De siste 25 årene har det vært god personellkontinuitet med anbud, fordi flyselskapene har fått fortsette på nye kontrakter. Nå endrer dette seg – vi skal gjennom operatørbytter på sju av åtte baser på ett år, sier Rannestad.

– Hvor er risikoanalysen? Spesialisthelsetjenesten er godt vant til anbud og offentlige anskaffelser, men det har vært av utstyr. Vi er ikke vant til at personellet som jobber i de medisinske teamene, er satt ut på anbud, sier han.

Mads Gilbert: – Uforsvarlig anbudsprosess har skyld i krisen

Klinikkoverlege Mads Gilbert mener helt grunnleggende krav til risikoanalyse ikke ble oppfylt i anbudskonkurransen om luftambulansetjenesten i Norge.

– Vi mener den nasjonale luftambulansekrisen skyldes en uforsvarlig anbudsprosess, sier Gilbert.

– Prosessen har ikke oppfylt grunnleggende krav til risikoanalyse med forberedte planer for kompenserende tiltak dersom noe skulle svikte under bytte av operatørene.

Gilbert viser til at det i 2015 ble gjennomført en analyse av mulige risikoer ved operatørbytter i luftambulansetjenesten.

– Den konkluderte klokkeklart med at første prioritet for å oppnå et høyt sikkerhetsnivå, ville være å «beholde eksisterende personell og dermed kompetanse, lokalkunnskap og relasjoner.» Anbefalingene ble fort glemt, sier Gilbert.

Han slår fast at det store problemet er at anbudsrunden ble gjennomført uten noe krav om at nøkkelpersonell måtte bli overført ved et eventuelt skifte av operatør.

Avdelingsoverlege Frode Sørensen ved luftambulansetjenesten ved UNN opplyser at 13 piloter har sagt opp til nå, med ett år igjen av den gjeldende kontrakten.

– Dette er piloter med lang erfaring, sier han.

– Ved en eventuell kollaps i tilgjengeligheten av piloter, kan vi ikke lenger sikre forsvarlig beredskap i vårt ansvarsområde, ei heller en forsvarlig og omsorgsfull behandling.

Også Gilbert mener personellets viktighet er blitt glemt i anbudsprosessen.

– Alle kan kjøpe fly og helikopter. Men piloter og teknisk personell er grunnfjellet, sier Gilbert.

Helse Nord.sjef: – Naturlig at det ble konkurranse på pris

Administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, sier han det har vært god kvalitet på luftambulansetjenesten de siste 25 årene, men at ambisjonen var at den skulle bli enda bedre.

– Hovedprioritet var enda bedre flysikkerhet, å øke regulariteten, nye reservefly og bedre beredskap. Heldigvis fikk vi to tilbydere som begge kunne oppfylle kravene som var stilt. Da ble det også en konkurranse på pris, sier Vorland.

– Det er hele anskaffelsessystemets formål at vi skal kunne øke kvaliteten og oppnå den beste prisen som tjenestene kan ytes for.

Vorland sier han har forståelse for at fagfolkene har andre syn på prioriteringene enn ledelsen i helseforetakene.

– Det har jeg stor respekt for, men som ansvarlig for de samlede tjenester, er det vårt ansvar å vurdere helheten og se på hvordan ulike behov kan dekkes, sier Vorland.

– Vi vet at pengene alltid har en alternativ god utnyttelse – sparer vi noe her, kan vi bruke noe der. Med den nye aktøren er rundt 50 millioner kroner årlig frigjort. Det er veldig mye penger, og man får gjort mye god helse for den summen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger