I årets siste rentemøte i Norges Bank ble det enstemmig konkludert med at dagens styringsrente skal holdes uendret, på dagens 1,5 prosent. Renten har blitt gradvis siden september i fjor, men har nå nådd toppen i denne omgang, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dagens nivå den nærmeste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
I begrunnelsen til Norges Bank pekes det på flere faktorer som tilsier at det er riktig å holde renten uendret nå. Det vises blant annet til at svekkelsen av kronen bidra til noe høyere prisvekst, og at veksten i fastlandsøkonomien er i ferd med å avta.
Det vises også til andre faktorer – som en mer moderat oppgang i den norske økonomien enn ventet – som tilsier at renten skal holdes «nær dagens nivå» fremover.
– Stabil økonomi for husholdningene
Samtidig ble det også lagt frem nye prognoser for renteutviklingen, altså rentebanen, de neste tre årene. Denne er nærmest uendret fra forrige rentemøte, i september.
Renteprognosen gir fortsatt et signal om 40 prosents sannsynlighet for høyere rente i 2020, skriver Danske Bank-økonom Kristoffer Lomholdt på Twitter.
– Basert på prognosene fra Norges Bank, og vår tro på bedre global vekst og fortsatt solid norsk vekst beholder vi vår forventning om en renteøkning i 2020, men flytter den til juni, skriver sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank, ifølge E24.
Etter at Norges Bank i dag lot renten være, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, at han ser for seg et balansert boligår i 2020.
– Dagens rentebeslutning innvarsler stabil økonomi for husholdningene i 2020. Det er svært lav sannsynlighet for at styringsrenten heves i 2020, om noe er det en viss mulighet for rentesenkning. Samtidig er gjeldsveksten i husholdningene på et historisk lavt nivå, og et godt boligtilbud i store deler av landet bidrar til å holde gjeldsveksten nede, sier Geving i en pressemelding.
Sentralbanksjefen bekreftet torsdag at Norges Bank fortsatt er bekymret for den høye gjeldsgraden i norske husholdninger, særlig knyttet til boligmarkedet. Samtidig påpeker Olsen at bekymringen er mindre enn tidligere.
– Vi er fortsatt bekymret for den høye gjelden og de høye boligprisene. Det fremheves som en av de største sårbarhetene i norsk økonomi i våre rapporter. Men det har vært en avdempning i gjeldsvekst og boligprisutvikling. Gjelden bygger seg ikke videre opp, og det er noen tegn til at dette avtar. Dette er utviklingstrekk som gjør at vi er mindre bekymret enn for tre år siden, sier Olsen på dagens pressekonferanse.
– Svakere tendens
Sentralbanken har siden september 2018 hevet renten totalt fire ganger fra bunnen på 0,50 prosent. Hovedstyret i Norges Bank peker på forhold som trekker i hver sin retning i renteprognosen.
«En svakere krone enn anslått tilsier isolert sett en høyere rentebane. På den annen side ser oppgangen i norsk økonomi ut til å være litt mer moderat enn tidligere lagt til grunn. Det tilsier isolert sett en litt lavere rentebane», vurderer hovedstyret.
Torsdagens avgjørelse var i tråd med ekspertenes forventninger.
– Det ville vært en gigantisk overraskelse om Norges Bank setter opp styringsrenten nå. Det er en svakere tendens nå i økonomien, og derfor ikke behov for å kjøle ned den ved å heve renten.
Det sier Kjersti Haugland, som er sjeføkonom i DNB Markets.
Hun er langt fra alene om den oppfatningen.
En sammenstilling fra nyhetsbyrået TDN Finans om forventningene til en rekke økonomier, viser at ingen så for seg en renteøkning nå.
Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, mener det vil vært unødvendig aggressivt å sette opp renten.
– Norges Bank sa i september at renten mest sannsynlig ville bli uendret i en lang periode, og iallfall på det møtet her. Selv om de har gått i litt forskjellig retning, så ser du en klar avmatning i veksten i norsk økonomi siden september, sier han.
Bedre i verden
Spenningen på torsdagens rentemøte i Norges Bank, var knyttet til hvilke signaler som blir sendt for 2020. I septembermøtet uttalte Norges Bank at det var 40 prosent sannsynlighet for en renteheving neste år.
Sannsynligheten for renteheving blir trolig justert ned nå, tross bedre økonomiske utsikter for verdensøkonomien enn det Norges Bank la til grunn i høst, mener Jullum.
Frank Jullum, som er sjeføkonom i Danske Bank, ser ikke for seg at bedre utsikter for verdensøkonomien gir Norges Bank rom til å heve renten.
– På den andre siden ser du klare tegn på at veksten i Norge er i ferd med å avta. Det betyr at Norges Bank vil oppfatte det som en effekt av at de har satt opp renten til et mer normalt nivå.
Byggbrems
Jullum mener at Regionalt Nettverk, hvor over 300 bedrifter fire ganger i året legger frem sine økonomiske utsikter, var siste spiker i kisten for en renteheving nå. Her malte nemlig viktige deler av næringslivet et klart mørkere bilde for fremtiden.
– Hvis du ser på detaljene i det regionale nettverket, som indikerte at veksten i Norge er under trend, så ser du at halvparten av den avmatningen skyldes bråstopp i bygg og anlegg.
En grunn til bremsen i bygg og anlegg, er problemer med å gjennomføre offentlige samferdselsprosjekter, fordi det er for lite kompetent arbeidskraft i Norge.
Det er ikke nødvendig å sette opp renten for å boligprisveksten i tøylene, mener Kjersti Haugland, som er sjeføkonom i DNB Markets.
Foto: DNB– Så det kan tenkes at den avmatningen vi ser skyldes kapasitetsproblemer, og ikke lavere etterspørsel. Men det er vanskelig å si om bremsen vi ser nå er forbigående eller ikke, sier han.
Frykter ikke boligprisgalopp
Samtidig som rentene har vært på vei opp, har boligprisene steget i et stabilt, moderat tempo. Det skjer etter flere år med sterk prisvekst.
Haugland mener at strengere lånereguleringer og mange nye boliger gjør at prisene neppe vil ta av, hvis det viser seg at rentehevingene ligger bak oss.
– Det har bidratt til at boligprisveksten vil være moderat i 2020, og dermed vil det ikke være behov for å heve renten for å dempe prisveksten.
Boligprisene er ikke ventet å ta av dersom rentene ikke settes videre opp, mener DNB Markets. De peker på høy boligbygging, som her i Oslo.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixKronehjelp
Rentehevinger vil normalt sett gi en sterkere krone, noe som gjør livet vanskeligere for eksportbedrifter.
At kronekursen er rekordsvak, gjør at Norges Bank står friere til å styre etter hva norsk innenlandsk økonomi trenger, argumenterer Jullum for.
– Vi tror Norges Bank mener kronesvekkelsen skyldes faktorer utenfor norsk økonomi, som det globale risikobildet. Der ser vi tegn til bedring, så vi tror Norges Bank vil anta at kronen styrer seg igjen i 2020, og dermed ikke vil signalisere høyere rente som følge av litt svakere kronekurs i øyeblikket, sier han.
