Heter det virkelig «gledelig jul» i romjula?

Du har kanskje ønsket noen god jul i romjula, og fått svaret:

– Eller gledelig jul, som det heter!

– Det synes jeg er en litt trist respons på en hyggelig hilsen, sier språkforsker og professor Helene Uri.

– Men er det riktig at det er feil å si god jul i romjula?

– Nei, det er ikke riktig, ler Uri.

Hun sier at det stemmer at det er noen som har dette skillet mellom god jul før julaften og gledelig jul etter julaften.

– Men jeg har aldri praktisert dette skillet, sier Uri.

Heller ikke den pensjonerte professoren Finn-Erik Vinje har sans for at man skal skifte lykkønskningen til gledelig jul i romjula.

– Det er bare tøys! Det er bare å si det man føler for.

Han påpeker at god jul og gledelig jul betyr det samme, men er tydelig på hva han selv foretrekker.

– God jul, sier jeg bestandig. Gledelig jul er en ganske stiv, litterær og formell form, sier Vinje.

Bred støtte for god jul

Heller ikke den tredje språkprofessoren vi ringer mener det er galt å si god jul i romjula.

– Det er ikke mer galt enn å si gledelig jul, sier Arne Torp og ler godt.

Han ville aldri ha rettet på noen for å ønske ham god jul etter julaften.

– Jula kan være både gledelig og god både fram til jul og i romjula, sier han.

Den fjerde professoren Sylfest Lomheim er i full gang med å skrive en ny språkspalte i Klassekampen når NRK ringer. Han tar seg likevel tid til å svare på det viktige julespørsmålet.

– At man kan si god jul i romjula er problemfritt, sier Lomheim og påpeker at jula heller ikke er en tid for språklig intoleranse.

– God jul går i hele romjula, akkurat som gledelig jul

Ingen kampsak for språkorganisasjonene

Etter å ha ringt fire professorer uten å finne noen forkjempere for å bytte ut god jul med gledelig jul i romjula, forsøker vi Riksmålsforbundet.

Men det lover ikke godt, for de har skrevet god jul på nettsiden sin. Til tross for romjula.

– Det er ikke det spørsmålet jeg har brukt mest tid på tenke på, innrømmer formann Trond Vernegg.

– Gledelig jul, det er jo noe litt mer høystemt over det da, sier han.

Samtidig ser Vernegg ikke noen forskjell på om folk sier god eller gledelig jul til ham, og ville ikke rettet på noen.

– Jeg synes alle positive hilsener er hyggelige og gode.

Noregs Mållag blir litt lattermildt overrasket over henvendelsen fra NRK.

– Først og fremst så er dette ikke noe vi har noen offisiell politikk på, sier leder Synnøve Marie Sætre blidt.

– Men vi synes at folk må få lov til å si det som kjennes mest ekte og rett for dem.

– Hva bruker du selv?

– Jeg sier gjerne god jul, sier Sætre.

Gledelig påske og godt nytt år

Vi borrer videre i spørsmålet med professor Helene Uri.

– Hva er grunnen til at noen er opptatt av det heter gledelig jul, mens ingen sier gledelig påske?

– Godt spørsmål. Kanskje det sprer seg til påsken fra og med 2022, spøker Uri, som har inntrykk av at spørsmålet om god eller gledelig jul har blitt mer aktuelt de senere årene.

– Det er vel fordi det har vært praktisert en forskjell på god jul og gledelig i noen familier, og så har det spredd seg, sier hun.

Selv er Uri mer opptatt av om man staver nyttår i et eller to ord.

– Hvis du ønsker at vedkommende skal ha et godt nytt år i hele året som kommer, da skal det være nytt år i to ord, sier Uri.

– Hvis du ønsker at vedkommende skal ha en god nyttårsfeiring, skriver du nyttår i ett ord.

Etter lang og grundig research, ønsker denne reporteren alle lesere som leste til bunns:

Både god jul og gledelig jul, samt godt nyttår og godt nytt år!