Her avslører sminkeappen stortingspolitikerens jobbreise

– Du skal jo ikke kunne spore en person på denne måten, sier Lene Westgaard-Halle.

NRK har kjøpt data som viser bevegelsene til 140.000 mobiler og nettbrett i Norge i fjor, av det britiske selskapet Tamoco. Dataene stammer fra en rekke ulike mobilapper med tilgang til mobilenes posisjon.

Tamoco, selskapet som solgte dataene til NRK, hevdet at dataene var anonymisert. Likevel kunne NRK enkelt identifisere flere personer ved hjelp av dataene i kombinasjon med åpne kilder på nett.

Høyrepolitiker Lene Westgaard-Halle er én av dem.

Sporet inne på Stortinget

NRK møter Lene Westgaard-Halle på Stortinget, og viser henne noen av stedene hun har blitt sporet av mobilappen i 2019. 40-åringen, som sitter i Energi- og miljøkomiteen for Vestfold Høyre, ble sporet i totalt 27 dager.

NRK har kunnet se Westgaard-Halles bevegelser til og fra Stortinget, hjemme på familiegården i Larvik og på to jobbreiser.

Med dataene og åpne søk på nett kunne NRK blant annet spore Westgaard-Halle:

• Flere ganger inne i Stortingets bygninger.
• I sentrumsgatene rundt Stortinget.
• I området ved hennes stortingsleilighet i Oslo.
• På dagtid og om natta i politikerens hjem i Larvik.
• På komitéreise til Svalbard.

Komitéreise på Svalbard

I september i fjor var Høyre-politikeren på en komitéreise med Energi- og miljøkomiteen til Svalbard. NRK kan følge reisen fra Gardermoen og til Longyearbyen i detalj.

Store deler av politikerens bevegelser rundt i Longyearbyen ble registrert av mobilappen. Svalbard-besøket var en del av det offisielle programmet til Stortingskomiteen.

– Vi var blant annet på frølageret, energiverket og rådhuset. Vi hadde møter med ulike aktører på Svalbard og snakket om klima, utslippskutt og fremtiden til Svalbard, sier hun.

NRK kan også se at Westgaard-Halle beveget seg rundt på et gruveområde.

– Vi var på et nedlagt gruveområde. Der møtte vi noen som driver med hundeslede, forklarer hun.

– Det er ganske ubehagelig å se hvordan dette utfordrer privatlivet og personvernet, sier hun.

– Overraskende

Ifølge dataene NRK kjøpte er det appen Perfect365 som har sporet stortingspolitikeren. Perfect365 har tidligere blitt omtalt som en «sporingsversting» av Forbrukerrådet, etter at de undersøkte ti populære apper og hvilke selskaper de sender persondata til.

Westgaard-Halles mobil er én av 5606 norske mobiler og nettbrett som har blitt sporet av denne appen i datasettet NRK kjøpte. Når NRK forteller høyrepolitikeren at det er denne appen som har sporet henne, blir hun overrasket:

– Det er ganske overraskende, for det er jo ikke en app som trenger å bruke stedsdata, sier hun.

Westgaard-Halle forklarer at hun har brukt appen til bilderedigering.

Hun bekrefter at hun fortsatt har appen, men ikke lenger deler posisjon med den.

– Jeg husker at jeg fikk varsel om at appen hadde brukt posisjonen min en periode. På spørsmål om jeg ville fortsette å dele posisjon med appen svarte jeg nei, sier hun.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få et intervju og svar på spørsmål fra selskapet bak appen Perfect365. Apputvikleren har foreløpig ikke besvart NRKs henvendelser.

Tamoco, selskapet som solgte NRK dataene, hevder at de ikke har gjort noe galt og opplyser at de gjør grundige undersøkelser av kundene sine og krever å vite hva dataene skal brukes til.

De hevder også at dataene alene ikke er nok til å identifisere enkeltindivider, og ikke skal brukes til slike formål.

Gir råd til politikere

Direktør på Stortinget, Marianne Andreassen, forklarer at de jevnlig sender ut anbefalinger og råd til representanter, politiske rådgivere og ansatte på Stortinget.

I fjor ble det sendt ut en læringsmodul som konkret handlet om apper på mobilen, ifølge Andreassen.

– Det gis råd om å vurdere alle appene som er på telefonen og det anbefales å være kritisk til apper som ber om unødvendige tilganger, og velge dem bort der det er mulig, skriver Andreassen i en e-post til NRK.

Direktøren opplyser at de oppdaterer retningslinjene jevnlig for å sørge for at personvern blir ivaretatt.

– Jeg har app for mannen min

Lene Westgaard-Halle sier hun har et bevisst forhold til at mange apper samler informasjon som stedsdata. Likevel reagerer hun på hvor enkelt det var for NRK å kjøpe dataene.

Mobilapper er en stor del av livet til høyrepolitikeren, som anslår at hun har rundt to hundre apper på mobilen.

– Jeg har app for mannen min, bilen min, lyset mitt og støvsugeren min. Apper gjør livet enklere, sier hun.

Westgaard-Halle tror folk har en lavere terskel for å dele persondata med apper fordi de kan bidra til å forenkle hverdagen.

– Jeg tror mange av oss er villige til å oppgi deler av personvernet vårt, fordi vi får igjen noe vi opplever som viktigere, og ikke tenker så mye over hvordan dette samlet kan brukes og selges.

Datasettet NRK kjøpte, i kombinasjon med enkle søk på nettet, gjorde det blant annet mulig å følge Westgaard-Halles bevegelser utenfor arbeidstid, mens hun var sammen med familien og besøkte venner.

– Burde du som stortingsrepresentant vært mer forsiktig?

– Jobben min handler mye om å være transparent og åpen om hvor jeg er og hva jeg gjør, sier hun, og legger til:

– Samtidig, når man er stortingsrepresentant blir man utsatt for mye. Jeg får litt trusler innimellom. Det gjør at jeg kanskje bør være mer bevisst og ha et enda strammere forhold til det enn jeg har, sier stortingspolitikeren.

Hun er lite bekymret for hva dataene om henne kan brukes til, men mener det generelt er problematisk at detaljerte data om folks bevegelser er enkle å få tak i.

– For de fleste andre er det ganske ubehagelig at personlig informasjon om hvor du er kjøpes og selges i et marked.

PST advarer mot spionasje

Tidligere i år slo PST fast i sin årlige, åpne trusselvurdering at spionasje mot regjeringen, Stortinget og Forsvaret er blant de mest alvorlige nasjonale truslene.

«Flere lands etterretningstjenester driver etterretning mot virksomheten til Stortinget, regjeringen og departementene» står det blant annet i trusselvurderingen.

Sårbarheter knyttet til myndighetspersoners teknologibruk er en del av PSTs rådgivning.

– PST kommenterer ikke enkeltsaker, og vi ønsker ikke å gå i detalj på hvilke sikkerhetsfaglige råd vi gir til myndighetspersoner, sier Trond Hugubakken, som er kommunikasjonsdirektør i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Generelt kan jeg si at det er svært viktig at myndighetspersoner er seg bevisste på hvordan de opptrer i det digitale rom, både når det kommer til hva de deler, være seg både personlig informasjon, men også stedsinformasjon.

Hugubakken sier NRKs saker i stor grad bidrar til å sette søkelyset på en viktig problemstilling tilknyttet digitale sårbarheter.

– Vi har ikke anledning til å bestemme hva myndighetspersoner kan dele, men vår rådgivning har som mål å gjøre de bevisst på at denne informasjonen også kan misbrukes.

– Det er flere aktører i Norge, blant annet NorSIS, som gir råd om teknologibruk til befolkningen. Vi forventer at også myndighetspersoner følger de samme rådene, sier Hugubakken.

Skal granske selskapet

Datatilsynet åpnet granskning av det britiske selskapet Tamoco etter NRKs saker. Denne uken bekreftet også det britiske datatilsynet at de starter undersøkelser etter NRK-avsløringen.

I tillegg har NRK kunnet spore 8300 mobiler på sykehus og krisesentre. Dataene gjorde det også mulig å identifisere offiserer og soldater i Forsvaret.

Lene Westgaard-Halles partifelle, distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, varslet forrige uke at hun skal følge opp mobilsporings-saken på ministernivå i EU.

Tamoco oppgir til NRK at de vil samarbeide med norsk og britisk datatilsyn.

– Vi har startet vår egen interne granskning av dataene vi har mottatt og vi vil føye oss etter alle eksterne undersøkelser fra norsk eller britisk datatilsyn. Vi har også vært veldig åpne med media om hva vi gjør, sier Tamoco, gjennom en talsperson.