NRK har kjøpt informasjon om nordmenns bevegelser fra et britisk firma. Selskapet har forretningsadresse i hjertet av London, og oppgir på sine nettsider at de «gjør presise data tilgjengelig for alle».

Dataene NRK sitter på viser nøyaktige posisjoner for 140.000 mobiler og nettbrett fra 2019. Informasjonen stammer fra ­apper nordmenn har installert.

Datapakken kostet 35.000 kroner og viser hvor enkelt det er å kartlegge deler av livene til militært personell.

Flere av personene NRK har funnet er offiserer med inngående kunnskap om Forsvarets svakheter og styrker. Andre har tilgang til sensitive områder.

Det gjaldt blant annet en soldat som har oppholdt seg på området til Forsvarets fremste elitesoldater, og en person som har oppholdt seg på en av Etterretnings­tjenestens stasjoner i Nord-Norge.

Informasjonen fra appene gjorde det mulig å se hvilke hus noen av dem sov i, hvor de jobbet, hvilke adresser de besøkte, og hvor de var på fritiden.

– Hadde jeg vært fremmed etterretning ville jeg sett på dette som et kraftfullt planleggingsverktøy, som man kan bruke til å kartlegge enkeltpersoner, sier Erik Reichborn-Kjennerud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

NRKs funn bekymrer Forsvarets toppledelse.

– Jeg synes personlig det er litt ubehagelig å vite hvor nøye man kan bedrive overvåking bare ved kjøp av data fra en tredjepart, sier viseadmiral Elisabeth Natvig. Hun er sjef for Forsvarsstaben og er nummer to i kommandorekken i Forsvaret.

Hun vil nå se på Forsvarets rutiner og regelverk for hvordan militært personell bruker smart­telefonen.

– Jeg tror aldri det er slik at vi kan si at vi har gjort nok, sier viseadmiral Natvig.

Oppdrag i krigssone

I dataene NRK har kjøpt finnes det ingen navn eller telefonnummer, men en unik identitet for hver mobil. Det gjør det mulig å se hvor mennesker har beveget seg over tid.

• NRK kan dokumentere at over 7500 mobiler har oppholdt seg innenfor nasjonalt definerte forbudssoner. Dette er steder som har ekstra beskyttelse mot overvåkning og kartlegging av hensyn til rikets sikkerhet.
• Blant disse mobilene har NRK avdekket identiteten til en rekke ansatte i Forsvaret, som til sammen har vært innom over 20 militærleire.

Et av de mest interessante funnene gjelder en norsk offiser som har ledet et militært utenlandsoppdrag i en krigssone.

– På generelt grunnlag kan personer som har vært med å lede utenlandsoppdrag i krigssoner være mer utsatt for hevnaksjoner, sier Reichborn-Kjennerud i NUPI.

NRK fant offiseren og flere andre ved å bruke Nasjonal sikkerhets­myndighets (NSM) kart over forbudssoner i Norge.

Punktene på kartet viser mobilers bevegelser innenfor forbudssoner. Jo sterkere det lyser, jo flere posisjoner er registrert. Det gjør det mulig å kun se mobiler som sannsynligvis er eid av personer med tilknytning til Forsvaret.

Her er bevegelsene til offiseren som har vært på utenlandsoppdrag i en krigssone. Hans posisjoner ble delt mer enn 1000 ganger over 10 måneder.

Hans nettbrett ble registrert på en rekke sentrale forsvarsanlegg i Norge. Blant annet to radaranlegg i Nord-Norge.

Disse opplysningene tydet på at offiseren hadde sentrale oppgaver i Forsvaret, men det var ikke nok til å finne navnet hans.

NRK undersøkte hvor mobilen hans hadde befunnet seg på natta. Slik fant vi det som trolig var hans hjemmeadresse.

Gjennom oppslag i telefonkataloger og offentlige registre fant vi navnet registrert på adressen. Søk i sosiale medier og på nyhets­nettsteder knyttet mannen til Forsvaret.

Ved å søke med hans navn og grad på nyhetsnettsteder fant NRK ut at han hadde hatt en sentral rolle i et utenlandsoppdrag.

Det var også mulig å kartlegge et rikt sosialt liv utenfor jobben ved å koble sammen informasjon fra flere nettsteder med mobilbevegelsene. I 2019 reiste han for eksempel til en hytte i en annen landsdel. Den var registrert på en ansatt i Forsvaret. I sosiale medier fremkom det at de to var venner.

NRK har vært i kontakt med offiseren og forelagt ham opplysningene. Han henviser alle spørsmål til Forsvaret.

Offiseren er bare en av mange som kan kartlegges på denne måten. NRK har identifisert ansatte i alle Forsvarets våpen­grener. For noen av offiserene tok det bare en til to timer å kartlegge deler av livene deres.

NRK har valgt å utelate identifiserende opplysninger om personene.

Kan true offiserers sikkerhet

Detaljert informasjon om offiserers bevegelser kan sette sikkerheten deres i fare.

– Hvis du skal planlegge en krig mot Norge, vil det være nyttig å vite hvem som gjør hva i tilknytning til Forsvaret og totalforsvaret. Så kan du eventuelt ta ut disse menneskene før en militær invasjon, sier Reichborn-Kjennerud i NUPI.

Med å ta ut, mener forskeren å ta liv.

NUPI-forskeren tror ressurssterke aktører allerede har tilgang til denne typen data. I tillegg til bevegelsesdata peker han på informasjon fra smarttelefoner som viser samtale- og meldingslogger.

– Dette viser at hvis du har bittelitt penger kan du faktisk overvåke de du ønsker å overvåke, sier Reichborn-Kjennerud.

I NRKs datamateriale finnes det millioner av punkter fra apper. I grafikkene har vi farget datapunktene oransje. Mobileiernes bevegelser lyser opp Norges militære leire.

Forsvarsledelsen vil nå vurdere om de skal lage retningslinjer for hvordan militært personell kan beskytte seg mot mobilsporing.

– De har ikke tatt det inn over seg at det kanskje kan brukes mot deres egne. Det tenker jeg er oppsiktsvekkende, sier forsker Reichborn-Kjennerud.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Tamoco, selskapet vi kjøpte dataene fra. De har ikke besvart våre henvendelser. Oppdatert 3. juni: Etter publisering har Tamoco svart på NRKs henvendelser. Se saken her.

En oberst tar telefonen

Bare noen få av offiserene NRK har undersøkt bevegelsene til har sagt ja til intervju. En av dem er en oberst.

– Det er ubehagelig å tenke på. Hvis det er noen der ute som vil deg noe vondt, er det tydeligvis lett å finne ut hvor du bor, jobber og holder til på fritida, sier obersten, som arbeider operativt for Nato.

NRK navngir en rekke steder som bevegelsdataene viser at han vært i løpet av 2019.

– Ja, jeg har vært der i fjor en gang, men du har jo datoen, tydeligvis. Så god hukommelse har jeg ikke at jeg vet hvilken dato det var, men det stemmer, sier offiseren.

Han mener flere må bli klar over hvor lett det er å bli kartlagt av bevegelsesdata.

– Hvis man vil gå til drastiske skritt, kan man i ytterste konsekvens ta ut folk, sier obersten.

Han bruker ikke lenger sosiale medier, noe som gjorde ham til en av de vanskeligste forsvars­ansatte å identifisere.

– Man kan jo velge å leve et liv i sølibat på nettet, men da er det veldig mye man går glipp av, sier han.

Likevel var det mulig å finne offiserens digitale spor. I hans tilfelle var nøkkel­opplysningen gjemt i en nettside Google hadde indeksert før den ble slettet.

– Folk får gjerne tenke at «han de skriver om, han må være hjernedød», men jeg vet at jeg er mer bevisst på dette enn andre. Du kan tenke deg hvor mye det finnes om andre, sier obersten.

Sporet på hemmelig område

Spesialsoldater og etterretnings­personell er to grupper som er sårbare for kartlegging. Identiteten til nåværende spesial­soldater er strengt hemmeligholdt informasjon.

På Rena leir finner man Norges fremste elitesoldater. De har tjenestegjort i de skarpeste oppdragene Norge har deltatt i de siste 20 årene.

Forsvarets spesial­kommando (FSK) har sitt hovedkvarter på et eget, godt sikret område i leiren. Bare et begrenset antall mennesker har adgang.

I datasettet fant NRK en mobil eid av en person tilknyttet FSKs område av leiren. Mobilen delte sin posisjon over en periode på tre måneder. Vedkommende er ikke spesialsoldat i FSK.

NRK har sporet soldaten flere steder utenfor leiren og har identifisert ham på bakgrunn av disse bevegelsene. NRK har forelagt personen informasjonen vi har funnet. Han vil ikke la seg intervjue.

NUPI-forsker Reichborn-Kjennerud mener en person på innsiden av det skjermede området på Rena leir kan hjelpe fremmede makter med å kartlegge Norges spesial­styrker, lekke identiteten til enkelt­soldater, og kaste lys over når medlemmer av FSK skal ut på oppdrag.

– Det er oppsiktsvekkende og sjokkerende at militæret har såpass dårlig informasjonssikkerhet. Det er spesielt at man så enkelt kan finne identiteten til mange som har en kritisk beredskapsfunksjon i Norge, sier NUPI-forskeren.

Ved hjelp av datamaterialet NRK kjøpte var det også mulig å koble en person til Forsvarets etterretningstjeneste i Nord-Norge. Mobilens bevegelser viste at personen ved flere anledninger oppholdt seg på Forsvarets stasjon Varanger, en av Etterretnings­­tjenestens viktigste stasjoner for innsamling av elektronisk informasjon fra nordområdene.

I tillegg har personen ved 28 anledninger nattestid blitt registrert på en adresse eid av Forsvarsbygg. Til sammen har denne informasjonen gjort det mulig å avdekke personens identitet. Personen ønsker ikke å uttale seg i media, og vil verken bekrefte eller avkrefte å være ansatt i Etterretningstjenesten.

Fant tre cyberansatte

Det kan være lett å tro at kun teknisk uskolerte personer utsettes for kommersiell overvåkning. Slik er det ikke, ifølge Tim Stevens ved King's College i London. Det kommer tydelig frem ved to militærleire benyttet av Cyber­forsvaret.

Dette er avdelingen som skal hindre fremmede makter å bryte seg inn i Forsvarets datasystemer. De har blant annet ansvaret for å drifte Forsvarets datasystemer og infrastruktur for sikker kommunikasjon.

På Jørstadmoen og Kolsås leir identifiserte NRK til sammen tre ansatte i Cyberforsvaret. En av de identifiserte cyberoffiserene gir en knapp uttalelse som gjenspeiler det mange forsvarsansatte har sagt til NRK.

– Det ligger såpass mye innebygde ting i både iPhoner og andre dingser at det ikke er lett å ha kontroll.

Kan utnytte folks hemmeligheter

Posisjonsdataene NRK har kjøpt kommer fra ­apper nordmenn har installert. Er du selv i tvil om du har en slik app på mobilen, er det enkelt å endre innstillingene. NRKs trinnvise guide hjelper både Android- og iPhone-eiere.

NRK møter Tim Stevens på hans lille cellekontor med utsikt over Themsen. Han er forsker ved King's Colleges institutt for krigsstudier, og leder avdelingens cyberkrig­førings­gruppe. Universitetet, som ligger sentralt i London, er kjent over hele verden.

– Hvis du ser noen som jevnlig besøker en pub sent på kveld, kan du kanskje anta at vedkommende har et alkohol­relatert problem. Det er den type mennesker og situasjoner det er enkelt å utnytte, sier Stevens.

Han mener det er sannsynlig at utenlandsk etterretning bruker data mobiler legger igjen i sitt arbeid. Her inngår bevegelsesdata som en av mange måter å spore mennesker.

– Det at man kan kjøpe informasjon som gjør det mulig å identifisere mennesker med sensitive jobber er antageligvis et problem som ikke er tatt helt på alvor av nasjonale sikkerhetsmyndigheter, sier Stevens.

– Vi har et stykke å gå

Viseadmiral Elisabeth Natvig, som er sjef for Forsvars­staben, mener NRKs funn understreker hvor vanskelig det er å skjerme Forsvarets personell mot kommersiell data­innsamling.

– Selv om vi tjenestegjør i Forsvaret så er vi fremdeles privatpersoner. Så det er en fin grense dette, om hvor store restriksjoner vi skal legge på personellet vårt, sier Natvig.

Hun mener likevel at Forsvaret har ganske gode rutiner for avdelinger og personell med særskilt behov for å skjermes.

– Når NRK finner personer innenfor spesial­kommandoens område og på E-tjenestens lokasjoner – hva sier det deg, klarer dere å skjerme personellet godt nok?

– Nei, jeg tenker at det sier at vi fremdeles har et stykke å gå når det gjelder å være bevisst på dette.

– Det britiske og amerikanske forsvaret har klare retnings­linjer som omtaler hvordan militært personell bør beskytte seg mot å dele posisjons­data. Hvorfor har ikke Norge noe lignende?

– Vi har jo en policy og retnings­linjer knyttet til bruk av sosiale medier og en del slike ting, men dere henviser spesifikt til dette med steds­tjenester. Det er nok noe vi bør være mer bevisst på hvordan vi skal regulere, sier viseadmiralen.

– Gitt funnene til NRK, har dere hatt gode nok retningslinjer?

– Vi skal i hvert fall se på det i lys av det dere fant. Og jeg tenker at dette bidrar til at vi blir mer opplyst og har mer fokus på det. Jeg ser positivt på at slike ting kommer opp. Det er et insitament til å diskutere hvordan vi skal håndtere denne type informasjon som er lett tilgjengelig der ute, sier Natvig.

Svarer ikke

NRK har kjøpt informasjon om nordmenns bevegelser fra Tamoco, et britisk selskap med forretningsadresse i London. Selskapet oppgir at de tilbyr data til finans- og investeringsformål, markedsføring og byutvikling.

Tidlig i prosessen hadde NRK hyppig dialog via telefon og e-post med representanter fra Tamoco. Etter at NRK opplyste om at vi jobbet med en kritisk sak om selskapets håndtering av data, har de ikke besvart våre spørsmål og gjentatte henvendelser om intervju.

Oppdatert 3. juni: Etter publisering har Tamoco svart på NRKs henvendelser. Se saken her.
____

Bidragsytere

^{Research og presentasjon: Trude Furuly, Ståle Grut, Ingeborg Rygh Hjorthen Foto: George Parkes, Øyvind Bye Skille. Flyfoto: Kartverket, Norge i bilder}

Slik sporer appene deg

Les alt om prosjektet.