Hemmeligholder konsekvensene av regjeringens koronatiltak

I slutten av mars startet Justisdepartementet å kartlegge hvordan myndighetenes tiltak for å stoppe koronaviruset har påvirket det norske samfunnet.

Alle departementene har i to omganger rapportert om dette til Justisdepartementet, som har et spesielt ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap.

I sine rapporter beskriver departementene hvilke konsekvenser myndighetenes tiltak mot covid-19 har fått innenfor deres respektive ansvarsområder, opplyser kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justisdepartementet til NRK.

Stengte skoler og barnehager

Myndighetenes inngripende tiltak, flere av dem omstridte, ble presentert av regjeringen 12. mars. De beskrives som de mest inngripende i fredstid i Norge:

Skoler og barnehager ble stengt, og virksomheter innen en rekke bransjer måtte også holde stengt. Helseinstitusjoner fikk beskjed om å innføre besøksstans. Folk fikk ikke reise på hytta. Personer som hadde vært utenlands fikk 14 dagers karantene.

Dette var bare noen av de omfattende tiltakene, som regjeringen den 24. mars besluttet å videreføre til over påske.

Justisdepartementet startet allerede i mars å kartlegge konsekvensene.

– Denne informasjonen er for det første viktig for at regjeringen og departementene skal ha et samlet og felles bilde av konsekvensene av iverksatte tiltak. Videre er informasjonen et viktig grunnlag for departementenes arbeid med å forberede saker for regjeringen, skriver Bondevik i en e-post til NRK.

En måned har gått siden NRK ba om innsyn i evalueringene, men Justisdepartementet har ikke svart. Den samlede oversikten over hvordan departementene selv vurderer konsekvensene av regjeringens tiltak, er dermed ikke tilgjengelig for folk flest.

«Rikets sikkerhet»

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått et brev fra Justisdepartementet som oppsummerer alle konsekvensene. Men heller ikke dette får NRK innsyn i.

Dokumentet har tittelen «Oversikt over samfunnsmessige konsekvenser som følge av iverksatte tiltak i forbindelse med utbruddet av covid-19».

Dokumentet er unntatt med hjemmel i offentlighetsloven § 21. Der står det at opplysninger kan unntås, når det er påkrevet av hensyn til nasjonale sikkerhetshensyn eller forsvaret av landet.

Dette er en bestemmelse som skal brukes når det foreligger en «virkelig fare» for at innsyn kan skade nasjonens sikkerhet, ifølge veilederen til offentlighetsloven som er utarbeidet av Justisdepartementet:

«At unntak må vere påkravd inneber at det må vere ein verkeleg fare for at innsyn kan medføre skadeverknader av eit visst omfang på tryggleiken til nasjonen eller forsvaret av landet», står det her.

Bekrefter fare

NRK har spurt DSB om det virkelig er tilfelle at nasjonens sikkerhet vil bli truet, dersom befolkningen får vite hvilke konsekvensene myndighetenes egne tiltak for å bekjempe koronaviruset har fått.

Det kan DSB bekrefte:

– Rapporten ble unntatt offentlighet fordi den ble vurdert å inneholde mange opplysninger som sett i sammenheng potensielt kan være skadelig for rikets sikkerhet, hvis de tilflyter kilder som kunne tenkes å ønske å bruke informasjonen slik, skriver kommunikasjonsrådgiver i DSB, Henriette Magnussen i et svar til NRK.

Hemmeligholder daglige rapporter

Rapportene som Justisdepartementet har fått fra de andre 14 departementene i Norge er ikke de eneste dokumentene som holdes tilbake fra allmennheten om koronakrisen.

Også daglige rapporter fra Justisdepartementets egen Krisestøtteenhet, om hvordan koronakrisa rammer Norge på en rekke samfunnskritiske områder, er unntatt offentlighet.

Rapportene beskriver hvordan krisa rammer Norge på disse områdene:

• Styring og kriseledelse
• Forsvar
• Lov og orden
• Helse og omsorg
• Redningstjeneste
• Digital sikkerhet i sivil sektor
• Natur og miljø
• Forsyningssikkerhet
• Vann- og avløp
• Finansielle tjenester
• Kraftforsyning
• Elektronisk kommunikasjon og tjenester
• Satellittbaserte tjenester
• Transport

Alle beskrivelsene av hvordan krisen rammer Norge på disse 14 samfunnskritiske områdene, er fullstendig sladdet ut på dokumentene NRK har fått tilsendt av Justisdepartementet.

Også disse rapportene er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 21, om nasjonale sikkerhetshensyn.

– Høres ikke sannsynlig ut

Fredag oppnevnte Regjeringen et granskingsutvalg som skal ettergå nettopp myndighetenes håndtering av korona-krisa. Kommunikasjonen ut til folket er ett av temaene kommisjonen skal undersøke.

– Det blir viktig at granskingskommisjonen får dokumentene som NRK nå nektes innsyn i, slik at de også kan etterprøve om det var nødvendig å unnta alle disse opplysningene av hensyn til rikets sikkerhet, sier Lene Vågslid (Ap), leder av Stortingets justiskomite.

– Synes du det høres sannsynlig ut at det ikke kan gis ut noen dokumenter om hvordan koronakrisa rammer samfunnskritiske områder i samfunnet, uten å true rikets sikkerhet?

– Nei, jeg synes ikke det høres sannsynlig ut, men jeg kan heller ikke vurdere noe jeg ikke har sett. Når regjeringen beslutter at opplysninger må unntas av hensyn til rikets sikkerhet, må vi forutsette at det er korrekt.

– Synes du det er greit at Justisdepartementet ikke har behandlet NRKs krav om innsyn i disse dokumentene etter en måned?

– Nei. Det er absolutt mye å gjøre om dagen, men departementet må også sette av tid til å svare offentligheten og pressen. Dette med åpenhet er en enormt stor kvalitet, det bygger ut den tilliten vi er avhengig av i samfunnet. Skal man først unnta noe, må det være begrunnet i offentlighetslovens bestemmelser. Dette må de nå prioritere.

Har ikke lest dokumentene selv

Hemmeligholdet står i kontrast til hva Justisdepartementet skriver på sine nettsider:

«Åpenhet vil være førende for Justis- og beredskapsdepartementets arbeid både nå og fremover i tid», står det her.

NRKs henvendelse om innsyn i rapportene fra departementet ble sendt 25. mars. Tirsdag denne uka fikk departementet en telefon fra Sivilombudsmannen, fordi departementet fortsatt ikke hadde svart. Departementet har nå lovet ombudsmannen å behandle NRKs innsynsforespørslen «i løpet av kort tid».

– Vi må bare beklage at dette har tatt altfor lang tid. Dette skulle selvfølgelig blitt behandlet mye raskere. Men det er de samme personene som må behandle innsynsbegjæringene som sitter i navet av håndteringen av krisen, som har første prioritet, sier Lars Jacob Hiim (H) i Justisdepartementet til NRK.

– Kommer allmennheten til å få innsyn i rapportene når dere behandler innsynskravet?

– Jeg skal ikke forskuttere konklusjonen på det. Det er selvfølgelig noen avveininger vi må gjøre. Vi er opptatt av åpenhet. Samtidig er det en del av dette innholdet som handler om samfunnskritiske funksjoner og sikkerhetsfunksjoner i samfunnet vårt. Så det er avveininger vi må gjøre, som vi ikke har landet enda.

– Hvor mange av de rapportene har du selv lest?

– Det må jeg komme tilbake til. Det er så mange forskjellige rapporter, så det klarer jeg ikke svare på. Så jeg husker ikke akkurat om jeg har lest disse.

– Er du i det hele tatt kjent med noen av konsekvensene som departementene beskriver i disse dokumentene?

– Vi er selvfølgelig kjent med innholdet i flere av konsekvensene som kommer i disse rapportene, og dette er jo ting som også speiles i andre dokumenter og rapporter rundt konsekvenser.

– Kan du gi ett konkret eksempel på én konsekvens som beskrives i disse dokumentene, som har vært ute?

– Nei, jeg vil ikke gå inn på detaljer i dette. Som sagt, det er til vurdering om det skal gis innsyn, så det får vi komme tilbake til.