Hopp til innhold

Hareide kritiserer regjeringen: – Tro er mer enn en privatsak

KrF-leder Knut Arild Hareide frykter regjeringen nærmer seg land som Frankrike når det gjelder religionens påvirkning på politikk. Venstres Sveinung Rotevatn advarer mot at staten legger seg opp i hva folk tror på.

Debatt om religion, politikk og frivillighet.

IKKE SEKULÆR: Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide mener Norge er i ferd med å nærme seg land som Frankrike, der religion i større grad enn i Norge anses for å være et privat anliggende.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Knut Arild Hareide skrev på sin hjemmeside at verdiforankringen i Jeløya-plattformen er «ytterliggående sekulær» og mindre i tråd med KrFs verdisyn enn det den rødrønne regjeringen leverte.

Kommentaren ble først omtalt i Vårt Land og ABC Nyheter. Debatten fortsatte da Venstres Sveinung Rotevatn denne uken skrev i Morgenbladet at han var overrasket over kritikken.

Hareide, som altså valgte å ikke sitte i forhandlingsrommet selv, mener det er påfallende at det i 84 sider om verdier i plattformen ikke er tatt med noe om «Norges kristne og humanistiske kulturarv og tradisjon».

– Man gjør tro til et privat anliggende. Selvfølgelig er tro noe privat, men det er også mye mer enn det, sier Hareide i Politisk kvarter torsdag morgen.

  • Se hele Politisk kvarter nederst i saken
Sveinung Rotevatn slår fast at regjeringen må være religionsnøytral, mens Knut Arild Hareide kritiserer at regjeringsplatformen ikke har en formulering om at regjeringen skal basere seg på kristne verdier.

KrF-leder Knut Arild Hareide kritiserer regjeringen og Venstres Sveinung Rotevatn i Politisk kvarter.

– Trenger et fundament

Hareide sier den nye regjeringsplattformen skiller seg fra omtrent samtlige tidligere regjeringsplattformer når det gjelder å vektlegge Norges kristne kulturarv. Han mener regjeringen nå har lagt seg nærmere mer sekulære stater.

– Det er ikke riktig at det er én formulering vi reagerer på, det er totaliteten, og at ikke vårt verdigrunnlag er med. Det er slik det er i en del andre land. Frankrike er eksponenten for dette, der de sier tro er en privatsak.

For en KrF-leder, er ikke det en god ting.

– Hvert enkelt menneske skal kunne kjenne på religionsfrihet, men vi trenger også et fundament for samfunnet vårt. Det har gang etter gang blitt påpekt i regjeringserklæringer, sier Hareide.

Samtidig anklager han Venstre for sprikende forklaringer på hvorfor kristendommen ikke har fått en mer sentral plass i plattformen.

– Rotevatn sier det hadde vært problematisk om setningen med kristen kulturarv sto der. Men Trine Skei Grande sier denne utelatelsen ikke er bevisst. Da lurer jeg på: Er det «problematisk» eller er det «ikke bevisst»?

Sveinung Rotevatn

Venstres Sveinung Rotevatn anklager Knut Arild Hareide for å ville favorisere en religion fremfor en annen.

Foto: Jon Olav Nesvold / NPK

– Hører ikke hjemme

Venstres Sveinung Rotevatn sier på sin side det har vært et viktig poeng for partiet å få på plass en religionsnøytral regjeringsplattform, og sender et stikk til blant annet den rødgrønne regjeringen.

– En regjering skal være for alle, uavhengig av livssyn. Da mener jeg det er problematisk å skrive som den forrige regjeringen, at verdiforankringen ligger i den kristne kulturarven. Det hører ikke hjemme i en regjeringsplattform.

Rotevatn viser til at Hareide skal ha reagert på formuleringen «Regjeringen legger til grunn at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende, og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn».

– Jeg tror de fleste i Norge, også de fleste kristne, mener det er helt selvsagt. Staten skal ikke legge seg opp i livssyn, eller diskriminere mot religioner, sier Rotevatn, hvorpå Hareide altså svarer at det er «totaliteten» han reagerer på.

– Skal én religion foretrekkes?

Rotevatn påpeker at Venstre ikke har noen problemer med å slutte seg til at kristendommen er en viktig del av det norske samfunnet og undervisning i skolen.

– Men det er en forskjell på det, og det at man skal skrive at en religion skal foretrekkes foran andre religioner. Og det er vel egentlig det som blir etterlyst her?

Til dette svarer Hareide:

– Men det vil være en forskjell, vi må være ærlig på det og si at kristendommen har en spesiell plass i det norske samfunnet. Vi må selvfølgelig respektere hver enkelts trosfrihet og religionsfrihet, men den troen som har preget vårt samfunn, den har vært der.

Om den nye regjeringen er sekulær er tema i Politisk kvarter. Også regjeringene EU-politikk står på dagsorden.

Politisk kvarter torsdag 25.01: Tema en: Knut Arild Hareide har omtalt den nye regjeringen som sekulær, hva i alle dager mente han med dét spør Venstres Sveinung Rotevatn. Tema to: Hva skjer med regjeringens EU-politikk i på vente av brexit, nå som statsråden for EU-saker er fjernet? Programleder Espen Aas.

AKTUELT NÅ