Har hjerterom, men mangler husrom for syriaflyktningene

Norske kommuner kan ta imot de 10 000 kvoteflyktningene det er flertall for på Stortinget. Det sier mer enn 66 prosent av de norske ordførerne som har vært med i en undersøkelse gjort av NRK.

Men undersøkelsen, som omfatter 278 norske ordførere, viser at til tross for at hjerterommet er stort, så skorter det på både økonomi og husrom.

• LES OGSÅ: Kommunene kan ta imot 2.800 ekstra flyktninger
• LES OGSÅ: – Blir bare en dråpe i havet å ta flyktninger til Norge

Mangler boliger

På spørsmålet om deres egen kommune har nok boliger til å ta imot alle kvoteflyktningene, svarer 59,7 prosent av ordførerne nei. Til det kommer at 13,6 prosent sier at de er usikre.

Bare litt under en tredel av ordførerne sier de har nok boliger.

– Vi har tatt på oss å ta 35 nye i år. Det er det maksimale av det vi kan strekke oss til, og det skyldes boligproblematikken.

Harald Espelund (Frp) er ordfører i Ullensaker kommune. Han sier kommunen rett og slett ikke klarer å bygge boliger fort nok.

– Det er mange som ønsker å komme hit, og vi tar imot alt vi bare klarer. 20 prosent av våre innbyggere er fra utlandet, 100 nasjoner er representert, så det går ikke på viljen til å ta imot. Det går på mulighetene.

• LES OGSÅ: Tror flyktninger vil flytte til byene dersom de ikke får jobb
• LES OGSÅ: Frp har brutt Syria-forhandlingene

I Vaksdal kommune har de løst boligutfordringen med en dugnad hos lokalbefolkningen. Statlige tilskudd for bygging av boliger til flyktninger har de måttet se bort fra.

– Tilskuddet er for dårlig. Vi bygget 12 boliger for noen år siden. Da var tilskuddet 20 prosent. Det var ikke engang momsen. Nå er det øket noe, men det er ikke regningssvarende. Derfor frir vi til private, sier ordfører Eirik Haga (Ap).

Han sier dette kan gå utover lokal ungdom som skal flytte hjemmefra.

Artikkelen fortsetter under

Mangler penger

Når det kommer til økonomi er avstanden mellom hjerterom og praktisk mulighet enda større ute i kommunene.

80,6 prosent sier de ikke har økonomisk kapasitet til å ta imot de ekstra flyktningene hvis ikke staten tar hele regningen.

Det bekrefter Haga.

– Vi har inntektssvikt. Det er en utfordring. Derfor må staten dekke alle utgifter med bosetting og integrering, sier Haga.

Her svarer 11,4 prosent at de er usikre på om dette vil være mulig, mens beskjedne 8,1 sier de kan dekke deler av, eller hele, regningen på egen kjøl.

Rammer flere deler av kommunebudsjettet

En slik ekstrautgift vil gå utover flere budsjettposter i kommunebudsjettene. Når ordførerne i undersøkelsen skal svare på hvilke deler som vil bli skadelidende, svarer nær 70 prosent at en slik ekstra utgift mest sannsynlig kommer til å gå utover helse- og omsorgsbudsjettet. 59,4 prosent peker på skole- og utdanningsbudsjettet.

– Vi er allerede på et lavt nivå når det gjelder skole, og vi har utfordringer når det gjelder helse- og omsorg. Jeg ser ikke så lyst på dette, sier Haga.