Ny forskning viser sammenheng mellom svevestøv og astma hos barn – nivået måles ikke

Da Victoria Alexandra Persbraaten (9) var tre år gammel, merket foreldre og barnehageansatte at den lille jenta ble tung i pusten når hun var aktiv og lekte med andre barn.

Foreldrene tok henne med til legen, hvor hun fikk påvist astma.

– Det blir trangt i halsen og vanskelig å puste, forklarer Victoria nå.

Antall barn med astma har økt de siste tiårene, og den kroniske sykdommen er den som rammer flest norske barn årlig.

Ny forskning fra Mount Sinai Hospital i New York viser tydelig sammenheng mellom gravide kvinner som puster inn luft med ultrafinpartiklet svevestøv (UFP) og astma hos barn.

I undersøkelsen ble 400 vordende mødre fulgt gjennom graviditet og barselperiode. Alle kvinnene bor i storbyen Boston i USA.

Jo oftere mor var i nærheten av trafikkerte veier, jo mer økte risikoen for at barnet utviklet astma. På det meste var sannsynligheten firedoblet.

Svevestøv deles inn i fire kategorier, basert på hvor fine partiklene er.

I Norge måler man finfraksjon og grovfraksjon. Det ultrafine svevestøvet måles ikke. WHO har heller ikke utarbeidet luftkvalitetskriterier for UFP. Årsaken er manglende datagrunnlag.

Seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (Nilu), Claudia Hak, sier det har vært snakk om en mulig grenseverdi for UFP i mange år.

Men beslutningsprosessene tar tid.

– Man må klargjøre nøyaktig hva man skal måle og hvordan man skal måle det. I tillegg er måleinstrumentene avanserte og dyre. De krever mye tilsyn og kunnskap, sier seniorforskeren.

Synes det er merkelig

Victoria merker astmaen når hun spiller fotball, når det er rå, kald luft, eller når det er mye pollen om sommeren.

– Hun begynte å spille fotball tidligere i år, og merket astmaen tydelig på første trening og under første kamp. Under kampen glemte vi inhalatoren hjemme, og det syntes hun var ganske ekkelt, sier pappa Vidar Persbraaten.

Niåringen bruker to typer astmamedisin. En forebyggende morgen og kveld, og en annen når hun får anfall. Under et anfall snevrer pusterøret seg inn, og det blir tyngre å puste.

– Jeg ønsker egentlig bare at astmaen forsvinner, for det er ganske plagsomt, sier hun.

Man kan ikke vite sikkert hvorfor Victoria fikk astma, men Vidar Persbraaten sier han har tenkt på sammenhengen mellom svevestøv og astma i mange år.

De har alltid bodd i nærheten av trafikkerte veier.

– Jeg synes det er litt rart at dette er ny forskning. Med den økende mengden trafikk inn i storbyene i hele den industrielle verden, så er det merkelig de ikke har kommet lenger med denne type forskning, mener Persbraaten.

Fagdirektør for forskning ved FHI, Johan Øvrevik, sier FHI til høsten skal lede et forskningsprosjekt sponset av EU, for å se nettopp på UFP.

– Generelt vil vi ha minst mulig eksponering for ting som kan være skadelige, men vi må være forsiktige med å gå for hardt ut før vi har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, sier Øvrevik.

Vanskelig å måle

Se for deg at du deler opp luften i byer i deler på størrelse med sukkerbiter. I hver eneste sukkerbit finnes det titusenvis av ultrafine svevestøv-partikler.

I forskningsrapporten fra Mount Sinai, står det at svevestøvet pustes inn av mor og tas opp i kroppen via lungene. Svevestøvet er på størrelse med nanopartikler. Videre føres det til babyen via morkaken.

– Barn er generelt mer sårbare for partikler i lufta, fordi lungene fremdeles er i utvikling. De har også et høyere opptak av oksygen i forhold til kroppsvekt, sier Hogne Skogesal i Norges Astma- og Allergiforbund.

18 prosent av mødrene som var med i undersøkelsen fikk barn som utviklet astma før barna ble tre år gamle.

For lite kunnskap

Marit Låg, seniorforsker ved FHI, sier kunnskapsnivået om helseeffekter av UFP er for lavt.

Det er tidligere vist sammenheng mellom andre typer svevestøv og lungesykdom, hjerte- og karsykdommer, samt astma hos barn.

– Man bør også måle UFP. Jeg tror det er viktig. WHO jobber med en revisjon av egne retningslinjer, men det tar tid, sier Låg.

Miljødirektoratet sier til NRK det er varslet nye retningslinjer fra WHO i sommer. Forrige gang retningslinjene ble revidert var i 2005.

• LES OGSÅ: Slik fyring kan bli forbudt i Oslo
• LES OGSÅ: Håper ny oppdagelse kan hindre utvikling av allergi i framtiden
• LES OGSÅ: Forsømmelse i barndom gir avtrykk i hjernen i generasjoner