Halve Norge vil være med på like inn­gripende tiltak for å bekjempe klima- som koronakrisen

Koronapandemien har påført befolkningen i Norge de mest inngripende restriksjonene siden andre verdenskrig. Nå sier nær halvparten av oss at vi er villig til å gjøre det samme for å redde klimaet.

Flere i Oslo går med munnbind under Koronautbruddet

INNGRIPENDE: Norges befolkning sluttet villig opp på dugnaden og godtok inngripende tiltak for å begrense koronasmitten.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Folk har forstått at det er en klimakrise, og de vil bidra. De ser at det er på tide. Så tenker de at det ikke hjelper hva jeg gjør alene, men at alle må være med.

Slik kommenterer forsker i Sifo, Harald Throne-Holst, en ny undersøkelse Opinion har gjort for NRK.

Der sier 47 prosent av de spurte at de er villige til å gjennomføre like kraftige tiltak for å håndtere klimakrisen, som de vi har hatt for å håndtere koronaskrisen. 75 prosent sier at de mener klimaendringene er like eller mer alvorlig enn koronakrisen.

– Ofte tenker vi at det er forbrukerens ansvar å gjøre noe. Under koronaen gjorde alle noe sammen, og det monnet. Og de så at andre aktører gjorde noe også, som staten og institusjonene, sier Throne-Holst.

Han sier forbrukeren ikke kan bekjempe klimaendringene alene, men at nøkkelen til å lykkes er å gjøre det lett å velge rett.

– Forbrukeren kan ikke løse dette alene, men det kan ikke løses uten oss, sier Sifo-forskeren.

Harald Throne-Holst Oslo Met

KLEM ET KJØLESKAP: Sifo-forsker Harald Throne-Holst mener vi må bli flinkere til å reparere og vedlikeholde utstyret vårt.

Foto: Eivind Rohne / images@beyondthei / Oslo Met

Tror på CO₂-avgifter til deg og meg

Professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, Arne Jon Isachsen, er enig i at det må være lett å velge rett.

– Det er fint med idealisme og at vi legger om livsstilen, men det er mye greiere hvis vi kan gjøre ting som begrenser utslipp uten at vi tenker på det. Da kutter vi uten å måtte være små helgener.

Han mener det finnes en enkel måte å begrense forbrukernes CO₂-utslipp.

Det er å innføre en avgift på én krone for hver kilo CO₂ hver enkelt forbruker slipper ut, uansett kilden til utslippet.

Ifølge Isachsen slippes det ut rundt 40 kilo CO₂ når man produserer en kilo oksekjøtt. Tilsvarende for forbrenning av én liter bensin er litt over to kilo CO₂, og en flyreise tur-retur til Alicante slipper ut rundt ett tonn CO₂. Oksekjøttet ville altså blitt 40 kroner dyrere per kilo, bensinen to kroner dyrere per liter, og en tur til Alicante ville blitt 1000 kroner dyrere. Samtidig måtte utenlandske varer bli ilagt samme avgift for å begrense lekkasje som følge av grensehandel.

– Da vil folk se seg tjent med å endre atferd. De pengene vi får inn på ekstraavgiften kan vi så fordele på alle innbyggere i Norge. Da ville de som valgte biff gått i minus, mens de som gjorde mer fornuftige klimavalg ville fått betalt, sier Isachsen.

Tre områder vi som forbrukere kan gjøre noe med

Throne-Holst sier det er tre områder den enkelte forbruker kan fokusere på for å få ned egne utslipp:

  • Mat.
  • Forholdet til forbruksvarer.
  • Transport.

– I mat ligger å spise mindre kjøtt, og mer grønnsaker og fisk. Det er bra for miljøet, bra for helsen, og det er ikke så dramatisk. For 30 år siden hadde vi fem poteter og to kjøttkaker på tallerkenen. Nå har vi to poteter og fem kjøttkaker. Kanskje vi skal litt tilbake til slik det var før, sier Throne-Holst.

Når det gjelder forbruksvarer, mener Sifo-forskeren at vi må bry oss mer om ting vi kjøper, og kjøpe ting vi bryr oss om. At vi må bli bedre på å vedlikeholde og reparere ting, fremfor å kaste og kjøpe nytt.

– Når klemte du vaskemaskinen sist. Elsk vaskemaskinen din. Det er bra for økonomien og bra for klima. Dessuten er reparasjonsbransjen en bransje i vekst, sier Throne-Holst.

Sifo-forsker Thorne-Holst har også tro på kollektivet når det kommer til å kutte CO₂-utslipp.

– Jeg tror det er overraskende mange som prøver å gjøre noe, som prøver litt, og da handler det om gode råd og at det legges til rette for det. Når man ser at flere prøver, så blir det lettere for andre. Det blir et poeng og en utveksling av erfaringer, altså en erfaringsdatabase. Det er egentlig ikke revolusjonerende eller fryktelig vanskelig. Det er ganske små endringer som skal til, sier Throne-Holst.

Status Norge

Sist oppdatert: 02.07.2020
8902
Smittet
19
Innlagt
251
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger