Slapp cellegift og fikk én pille om dagen mot brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Hver dag får ni kvinner i Norge beskjed om at de har fått sykdommen.

Fire av fem som får diagnosen er over 50 år, men behandlingen blir stadig bedre og bedre, og flere enn åtte av ti lever fem år etter at diagnosen er stilt.

Nå slipper flere og flere brystkreftpasienter cellegiftbehandling fordi det er utviklet en test som undersøker 50 gener i pasientens svulst.

Skreddersydd medisin

– Det er nesten vanskelig å forstå at jeg har hatt brystkreft, sier Kathrine Johanne Hauge (44).

Hauge fikk brystkreft i fjor vinter, men er likevel en av dem som slipper å ta cellegift. Hun ble operert og fikk stråling like etter diagnosen, men nå tar hun bare en pille hver dag.

Kathrine har fått utført en test som gjør at hun kan slippe cellegiften, men bare må ha antihormontablettene. Det gjør at hun unngår et vanskelig sykdomsforløp, hårtap og senskader.

– Vi kan bruke mer presis diagnostikk for å kunne gi riktig behandling til riktig pasient, og i dette tilfellet slipper pasienten cellegift, sier Ohnstad.

Kreftspesialisten anslår at flere hundre brystkreftpasienter i året kan unngå cellegiftbehandling om dette blir innført for alle.

– For meg var det ikke et så stort inngrep i min hverdag og mitt liv, så jeg føler meg veldig heldig, sier Hauge.

Gir håp til andre pasienter

– Dette er fremtiden for mange brystkreftpasienter, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Det nærmer seg oktober og Rosa sløyfe-aksjonen. Årets aksjon har nettopp forskning på slike personlig tilpassede behandlingsformer som satsingsområde.

– Det gir mye mer håp til den enkelte å vite at du mer og mer er i stand til å gi en behandling som vil ha optimal effekt på akkurat det, sier Ryel.

En solskinnshistorie

– Jeg håper at flere kan få lov til å få den type behandling som jeg fikk, slik at de slipper senskader og bivirkninger, og at livet blir satt på hold over lengre tid, sier Hauge.

Hauge har vært så pigg under behandlingen at mange som står henne nær knapt nok har merket det.

– Det er veldig mange i min omgangskrets som ikke vet det, for jeg hadde ikke behov for å snakke om det, sier Hauge.

Fremtidens behandlingsmetode

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, mener skreddersydd medisin er fremtiden og positive nyheter for pasientene.

– Det gjelder både kreft og en rekke andre sykdommer. Medfødte sykdommer og arvelige sykdommer kommer til å få helt nye behandlingsformer, sier Madsen.

Slike behandlinger har dessverre også sine ulemper.

– Ofte er det ganske få pasienter som skal ha hver enkelt behandling, så med tanke på ressursbruken vil dette bli kostbart, understreker Madsen.