Går trolig mot brudd i jordbruksforhandlingene

De skulle egentlig være ferdig forhandlet i går kveld. Men partene i jordbruksoppgjøret gikk mandag fra hverandre etter intense forhandlinger – uten å ha kommet til enighet.

Og i dag tirsdag ser det mest sannsynlig ut som om det blir brudd, etter det NRK erfarer.

– Det er vanskelig når man ikke møter vilje til å følge opp Stortinget, sier en kilde nær forhandlingene til NRK.

Uenige om lønnsvekst

Det som er vanskeligst i forhandlingene er lønn. Like før jordbruksforhandlingene startet, kom Stortingsflertallet med en landbruksmelding som sparket beina under mye av regjeringens ønskede politikk.

• LES OGSÅ: Stoppet regjeringens landbruksendringer
• LES OGSÅ: – Jordbruksmeldinga er så skummel at den burde ha 18-årsgrense

Og denne ga bondeorganisasjonene selvtillit til å gå høyt ut med sine krav i år. Men hvordan skal Stortingets inntektsmål tolkes?

– Inntektsmålet som Stortinget har vedtatt er ikke noe presist mål, det kan tolkes i flere retninger, påpeker politisk kommentator i NRK Magnus Takvam.

Mens bondeorganisasjonene mener inntektsmålet betyr noe som i praksis betyr en lønnsvekst på 9 prosent, så har statens forhandlingsleder Leif Forsell svart at bøndenes krav på 1,45 milliarder kroner er umusikalsk i en tid hvor moderasjon er melodien ellers i samfunnet.

Sprik på 1 milliard

Statens første tilbud var 410 millioner kroner. Dermed skiller 1 milliard kroner mellom statens tilbud og bøndenes krav.

Bondeorganisasjonene krever at inntektsgapet til andre grupper tettes, og at oppgjøret i tillegg gir et vesentlig løft for små- og mellomstore bruk.

• LES OGSÅ: Bøndene krever 1,45 milliarder
• LES OGSÅ: Staten underbyr bøndene med 1 milliard

I formiddag har staten jobbet med å justere tilbudet sitt, og etter det er ventet en konklusjon ut på ettermiddagen eller tidlig kveld i dag tirsdag.

– Hovedproblemet er den store avstanden mellom krav og tilbud i budsjettmidler. Jeg tror staten vil øke sitt tilbud noe, sier politisk kommentator i NRK Magnus Takvam.

I statens tilbud gikk det frem at dersom bøndene skal få lik prosentvis lik vekst som andre yrkesgrupper, så mangler det 100 millioner kroner. Men om staten skulle legge på drøye 100 millioner kroner, er de fortsatt svært langt unna hva Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag ønsker seg.

• LES OGSÅ: Staten underbyr bøndene med 1 milliard

Brudd mest sannsynlig

– Jeg tror det er mest sannsynlig med et brudd når avstanden er så stor. I så fall blir det opp til Stortinget om de vil plusse på rammen, og da vil presset bli rettet mot regjeringens støttepartier KrF og Venstre, sier Takvam.

I tillegg til at striden står om lønn og små- og mellomstore bruk, så er det også politikk inne i bildet. Det er valgkamp, det er ikke bare de politiske partiene, men også jordbruksorganisasjonene som har en politisk agenda.

– Det sitter trolig langt inne for Norges Bondelag å inngå avtale med en Høyre/Frp-regjering tre år på rad, mens det ville være en stor politisk seier for en FrP-landbruksminister å få en avtale med jordbruket i et valgår, sier Magnus Takvam.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har brutt forhandlingene hvert år i denne stortingsperioden, mens Bondelaget skrev under på en avtale i fjor og året før.