– Jordbruksmeldinga er så skummel at den burde ha 18-årsgrense

I vinter har bønder fyrt opp vardebål for å varsle fare for norsk landbruk. Og protestinnleggene har vært flammende.

• LES OGSÅ: Bøndene gjekk rett i strupen på ministeren
• LES OGSÅ: Bålbrenning i protest mot jordbruksmeldinga
• LES OGSÅ: Bondebål får Dale til å tenne

Jordbruksmeldinga behandles nå i Stortinget, og de folkevalgte skal konkludere 23. mars.

– Svekker små bønder

Geir Pollestad (Sp) mener Jordbruksmeldingen Dale leverte til Stortinget i desember burde hatt 18 års aldersgrense. I Politisk kvarter i dag begrunnet han hvorfor:

– Det virker som regjeringen har Danmark som ideal. Mer marked, mer liberalisering, sier Pollerstad som er næringspolitisk talsmann for Senterpartiet.

Pollestad frykter effektiv produksjon er i ferd med å bli hovedmålet, og at liberaliseringene Dale tar til orde for vil styrke de store bøndene og svekke de små i distriktene.

– Dette vil sentralisere matproduksjonen, og jeg frykter at på sikt så vil det føre til redusert matproduksjon og mindre selvforsyning. Og derfor må Stortinget gjøre betydelige endringer i meldinga som er lagt fram, sier Pollestad.

Frykter distriktstrøbbel

I dag har bøndenes samvirkeselskaper – slike som Tine, Nortura og Felleskjøpet – en viktig rolle som markedsregulator. Det vil si at de har makt til å bestemme over produksjonen, blant annet når varer skal på lager og når det skal importeres.

Bøndene har plikt til å levere, mens selskapene har plikt til å motta bøndenes varer. Dale vil endre noe av dette og la produksjonen av egg, korn, potet og eple bestemmes mer av markedet.

Det er blant annet dette Sp mener vil gi distriktstrøbbel.

– Slutt med floskler

– Senterpartiet bør slutte å måle oss på floskler og heller måle oss på resultat, svarte landbruksministeren i debatt i Politisk kvarter i NRK i dag.

Jon Georg Dale peker på inntektsvekst i jordbruksnæringa og sier det forsvant flere bønder med Senterpartiet i regjering enn under de blåblå.

Og at tiltakene han har lagt fram er endringer som vil styrke distriktsjordbruket.

– En klar arbeidsdeling i jordbruket bidrar til at vi når det målet. For eksempel bidrar arbeidsdelingen til at vi bruker de beste arealene vi har i landet. Korn og frukt og grønt skal produseres i flatbygdene. Mens vi skal ha husdyrproduksjon i distriktene, sier han.

Dale sier regjeringen legger opp til at beiteressursene rundt om i landet utnyttes bedre.

– Det er et paradoks at vi har flere sau på beite enn noen gang, og samtidig så handler mange av de store diskusjonene i distriktene om at landet gror igjen. Da må vi bruke beitet annerledes enn i dag, mener landbruksministeren.

• LES OGSÅ: Håper på bedre rydding av kulturlandskapet