Hopp til innhold

Bøndene krever 1,45 milliarder

Med fornyet selvtillit etter behandlingen av jordbruksmeldingen krever bøndene ti ganger mer i statsstøtte enn de fikk i fjor. Staten kaller kravet umusikalsk.

Representanter for bøndene møtte i dag statens for overlevering av krav inn i jordbruksoppgjøret.

MILLIARDKRAV: Leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg (t.v.) og leder av Norges Bondelag Lars Petter Bartnes (i midten) møtte forhandlingsleder i staten Leif Forsell (t.h.) for overlevering av krav.

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK

– Regjeringa har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier leder i Norsk Bondelag Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

Han legger ikke skjul på at målet for årets jordbruksoppgjør er å motvirke regjeringens ønske om større og mer effektive bruk.

Årets krav har en ramme på 1450 millioner kroner. 1150 millioner skal komme gjennom ordinære budsjettmidler mens 150 millioner skal tas gjennom økte målpriser.

Dette utgjør en inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk.

Totalkravet er fire ganger høyere enn forårets oppgjør, og kravet om økning i statsstøtte er mer enn 10 ganger høyere. I fjor endte rammen på 350 millioner kroner hvorav økt støtte over statsbudsjettet utgjorde 100 millioner kroner.

Årets krav innebærer at forbrukerne i liten grad skal betale for bøndenes inntektsøkning gjennom økte priser.

Ser støtte i Stortinget

Ifølge Norges Bondelag er målet for årets oppgjør å:​

  • Redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder
  • Løfte små og mellomstore bruk
  • Kompensere for driftsulemper knytta til struktur og geografi med aktiv bruk av budsjettmidler
  • Styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke sjølforsyninga
Modent korn i Røyken med gård i bakgrunnen

SATSER PÅ KORN: Bøndene fokuserer blant annet på å stykre kornproduksjonen i årets oppgjør. Bildet er fra en gård i Røyken.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

Bondeorganisasjonene mener nattens behandling av jordbruksmeldingen i Stortinget gir dem et trumfkort. Der heter det blant annet:

«For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

– Den nye vedtatte politikken gir klare føringer. De fleste av regjeringens forslag er slått tilbake, og det nye hovedmålet er å øke produksjonen basert på norske ressurser, sa Lars Petter Bartnes på en pressekonferanse etter at kravene var overlevert.

Staten mener kravet er umusikalsk

Omregnet til prosent blir bøndenes krav langt høyere enn det andre grupper i samfunnet får i år. For eksempel landet frontfagsoppgjøret på 2.4 prosent, mens bøndenes krav tilsvarer 9 prosent, i følge staten.

Statens forhandlingsleder Leif Forsell kommenterte bøndenes krav slik:

– Når melodien som spilles ellers i samfunnet er moderasjon, så er ikke dette kravet spesielt musikalsk, sa han.

Han mener kravet om økningen i statsstøtte er spesielt krevende. Den etterspurte økningen på 1150 millioner kroner kommer på toppen av dagens støtte over statsbudsjettet på 14.400 millioner kroner.

Samtidig understreket han at stortingsbehandlingen av jordbruksmeldingen gir føringer for årets oppgjør.

– Vi har et krevende utgangspunkt, sa Forsell.

Staten kommer med sitt tilbud til bøndene 5. mai. Etter planen skal oppgjøret være i havn 15. mai.

AKTUELT NÅ