Staten underbyr bøndene med 1 milliard

Regjeringen viser ingen vilje til å følge opp Stortingets vedtak om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal reduseres, mener Bondelaget.

Tilbudet har en totalramme på 410 millioner kroner, etter det NTB erfarer. Det er mer enn sluttresultatet som Bondelaget aksepterte i fjor og året før, men altså langt unna årets krav på 1,45 milliarder kroner.

– Umusikalsk, konstaterte statens forhandlingsleder Leif Forsell da jordbrukets krav ble lagt fram i forrige uke.

Tøffe runder

I 2014 brøt Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag jordbruksforhandlingene, som etter tøffe runder på Stortinget endte med en ramme på nettopp 400 millioner kroner.

De to siste årene har forhandlingene endt i enighet mellom staten og Bondelaget, selv om Småbrukarlaget begge ganger har stått utenfor avtalen.

Spørsmålet mange stiller seg nå, er om Bondelaget kan tenkes å inngå en avtale med en Frp-statsråd for tredje året på rad, attpåtil i et valgår.

Kan bli brudd

Forhandlingene skal etter planen være avsluttet 15. mai, men det er et åpent spørsmål om fristen blir nådd eller om partene i det hele tatt blir enige.

Avstanden var i alle fall stor da Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram kravene sine i forrige uke.

– Når melodien som spilles ellers i samfunnet er moderasjon, så er ikke dette kravet spesielt musikalsk. Vi har et krevende utgangspunkt for årets jordbruksoppgjør, konstaterte statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Han viste til at kravet som har en totalramme på 1,45 milliarder kroner, innebærer en inntektsvekst på 9 prosent. Til sammenligning har årets lønnsoppgjør i privat sektor en ramme på 2,4 prosent.

Prisøkning

Forsell fant det ekstra problematisk at kun 150 millioner kroner av kravet skal hentes inn ved prisøkninger, og at godt over 1 milliard kroner dermed må dekkes inn ved budsjettstøtte, altså rene subsidier fra staten.

– En økning på rundt 1 prosent i målprisene er den laveste på veldig mange år, kanskje så mye som ti år, sa Forsell.

Det er ikke vanlig at staten i sitt tilbud til bøndene øker målprisene utover det jordbruket selv har krevd. Etter det NTB forstår ligger det ikke an til at dette skjer i år heller. I så fall legges det opp til budsjettoverføringer på i alt 250 millioner kroner – noe som er mer enn jordbruket har fått i økning i rene subsidier på de tre siste oppgjørene til sammen.

Skrumpet inn

Nationen skriver fredag at overføringene til jordbruket har steget med 223 millioner kroner siden 2014, men at realverdien justert for inflasjon har gått ned med 846 millioner kroner.

Bondelaget og Småbrukarlaget mener politikerne nå må følge opp gjennom økte overføringer og utfordrer i særdeleshet regjeringens samarbeidsparti Venstre.

– Hvis dette er riktige tall, så synes jeg det er en stor nedgang. Jeg vil ha et ekstra øye til dette, sier Venstres Pål Farstad til avisen.

Bondeorganisasjonene har i sitt krav til staten vektlagt behovet for å styrke økonomien til små og mellomstore bruk. Etter det NTB forstår, blir dette i noen grad gjenspeilet i statens tilbud.

Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag fikk fredag formiddag overlevert statens tilbud i jordbruksoppgjøret. Tilbudet svarer ikke på de største utfordringene i norsk landbruk, mener han.

Misfornøyde bønder

– For å øke den norske matproduksjonen må det lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Regjeringen har fortsatt ingen ambisjoner om å løfte de små og mellomstore brukene, sier Bartnes.

Jordbruksoppgjøret er i gang bare to uker etter at Stortinget vedtok ny landbrukspolitikk gjennom landbruksmeldingen. Bondelaget viser til at Stortinget gikk inn for et mangfoldig landbruk samt å redusere inntektsgapet til andre grupper. Tilbudet som nå er lagt fram, svarer ikke på noen av oppgavene, mener Bartnes.

– Stortinget har fastsatt et mål om å redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper. Det er det viktigste virkemiddelet for å sikre mangfoldet i norsk landbruk. Regjeringen svarer med å tilby landbruket en lavere inntektsvekst enn andre grupper. De viser ingen vilje til å oppfylle vedtatt politikk, sier Bartnes.

– Regjeringen legger opp til at landbruket skal hente ut mer av inntektene i markedet, samtidig som de tar fra oss mulighetene til å sikre markedet for landbruksvarer. De gir med den ene hånden og tar med den andre, sier han.

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret følger ikke opp Stortingets intensjoner, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Tilbudet innebærer en ventet inntektsvekst på 2,25 prosent for bøndene neste år, mens prognosene for sammenlignbare grupper er 3,1 prosent, ifølge Småbrukarlaget.

– Følger ikke opp

– Statens tilbud følger ikke opp Stortingets inntektsmål om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Dette er svært beklagelig, sier leder Merete Furuberg.

Organisasjonen er også skuffet over tilbudet som gjelder satsing på små og mellomstore bruk. Furuberg nevner tak på tilskudd, satsing på bruk som har færre enn 100 sauer og satsing på melk på Vestlandet, slik at fordelingen av budsjettmidlene ville kunne møte Stortingets ønske om fortsatt drift på de mindre brukene.

– Det er svært skuffende å registrere at disse forbedringsforslagene ikke er fulgt opp i statens tilbud, avslutter Furuberg.