Full krangel om Frp-Sandbergs beklagelse

– Jeg er glad for at Per Sandberg har gitt en uforbeholden unnskyldning for uttalelsene sine.

Det sier Frp-leder Siv Jensen etter at partiets nestleder torsdag gikk ut og la ansvaret for radikalisering av muslimer i Norge og deres deltakelse i massedrap på kvinner og barn på KrFs politiske retorikk.

• Les også: Terror-rekruttering: Frp skylder på KrF
• Les også: Hareide til Sandberg: – Nå er det nok!
• Les også: – Dette undergraver samarbeidet

KrF-lederen har mistet tålmodigheten med Sandberg

Den uforbeholdne unnskyldningen ble ikke oppfattet av KrF-leder Knut Arild Hareide. Han var rasende også etter å ha fått unnskyldningen. Han mente Sandberg fortsatt stod for substansen i angrepet.

– Han (Per Sandberg, red.anm) var klar på at dette var å gå over streken. Det er jeg enig i. Samtidig er det viktig å understreke at KrF og Frp har ulikt syn i innvandringspolitikken. Det vet alle, sier Jensen.

– KrF har bedt om en tydeligere unnskyldning. Du sier selv at den han har gitt er uforbeholden. Mener du Per Sandberg har gitt en uforbeholden unnskyldning?

– Han har ihvertfall gitt uttrykk for at han ville gjøre det, jeg er enig i at han gjorde det.

– Reagerer KrF for kraftig på det som ble sagt?

– Jeg mener den uttalelsen gikk for langt. Samtidig må vi ha rom i norsk debatt for også å diskuttere asylpolitiske spørsmål.

– Er måten Sandberg debatterer dette på greit?

– Han reiser vanskelige og viktige problemstillinger, men det som er viktig å understreke er at det er gjerningsmenn som har ansvar for uhyrlige gjeringer.

Retorikk-professor: – Uten sidestykke i Norge

Professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, er enig med Hareide i at beklagelsen fra Sandberg ikke er uforbeholden slik Jensen hevder.

– Sandberg beklager, men med sterke forbehold, sier Berge.

Han sier at uttalelsene til Sandberg er uten sidestykke i norsk politisk historie.

– Dette er sterk kost. Når man ser på norsk politisk historie er det vanskelig å finne maken. Dette hører til et lavmål. Vi som er opptatt av retorikk definerer det som det å kunne overbevise folk om at du har rett, og jeg lurer på hvem som overbevises her. Innenfor en politisk sammenheng virker dette irrasjonelt.