Hopp til innhold

Frykter vaksineskeptisk lege kan ha ført til lav vaksinasjonsdekning

Fastlegen fikk spesialistgodkjenning i november. Likevel frykter fylkeslegen at hennes spredning av desinformasjon kan ha bidratt til lav vaksinasjonsdekning i kommunen.

Harald Vallgårda

Fylkeslege Harald Vallgårda i Innlandet fylke.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Fastlege Anja Zanjani i Sør-Fron kommune fikk nylig spesialistgodkjenning for lege i allmennmedisin av Helsedirektoratet, viser dokumenter NRK har fått innsyn i.

NRK har tidligere omtalt fastlegen, som i lang tid har spredd informasjon om koronavaksinene som ikke er i tråd med norske helsemyndigheters råd.

Hun sendte tidligere i år inn høringssvar til helsedepartementet, hvor hun er kritisk til smitteverntiltakene og munnbind. På sin åpne Facebook-side har Zanjani lagt ut en rekke vaksinekritiske nettsteder og videoer.

Bare i november har dette utløst tre advarsler fra Facebook om at informasjonen er villedende og er blitt avvist av uavhengige faktasjekkere.

I flere av advarslene har Facebook en standardisert tekst fra Verdens Helseorganisjon (WHO): «covid-19-vaksiner går gjennom mange tester for sikkerhet og effektivitet for de godkjennes, og deretter overvåkes de nøye».

Fylkeslege Harald Vallgårda frykter at fastlegens Facebook-innlegg kan bidra til den lave vaksinasjonsdekningen i Sør-Fron.

– Hun jobber på oppdrag fra offentlig helsevesen, og har synspunkter som går imot det sentrale helsemyndigheter i Norge har god informasjon om. Vi har sett at i kommunen hun jobber har den laveste dekningen i Innlandet. Det er nærliggende å tenke at hun har hatt en negativ innvirking på det, sier Vallgårda til NRK.

Zanjani avviser selv at hun sprer desinformasjon om vaksine, og at hennes pasienter påvirkes av dette. Les resten av svaret til Zanjani lenger ned i saken.

– Det er problematisk

Med en andel på 75 prosent vaksinerte innbyggere, er kommunen verken den med lavest eller høyest vaksinasjonsdekning i Norge.

Vallgårda uttalte seg først til GD om sin bekymring. Han sier han tror Zanjani er en god fastlege på andre områder. Likevel vekker synspunktene hennes bekymring.

– Ytringsfrihet står høyt i det norske samfunnet, og det skal finnes takhøyde, men det finnes grenser. I rollen som lege kan du ikke se bort ifra at du har en sterk påvirkningskraft på dine omgivelser, sier Vallgårda.

Vallgårda sier at spesialistgodkjenning er noe man får helt uavhengig av sine ytringer. Det handler om utdanning og autorisasjon. Likevel mener han dette også er et paradoks.

– Hun har fått godkjenning av norske helsemyndigheter, men jobber mot norske helsemyndigheter. Det er klart at det er problematisk.

Avdelingsdirektør Randi Moen Forfang i Helsedirektoratet understreker i en e-post til NRK at spesialistgodkjenning er basert på utdanning og norsk legeautorisasjon.

Hun sier det er Helsetilsynet som kan trekke tilbake noens autorisasjon og godkjenning.

Statsforvalteren og Helsetilsynet møtes månedlig. Neste gang skal de diskutere vaksinemotstand blant helsepersonell, men ikke Zanjani spesielt. Vallgårda sier det sitter langt inne å trekke tilbake noens autorisasjon.

– Første steget er å prate med dem som kanskje ikke har forståelse for problematikken. Vi skal ikke ta ut alle verktøyene med en gang, sier han.

Har du tips i denne saken? Send meg en e-post her!

Mener det er brudd på legeetikk-regler

Selv er Zanjani ikke vaksinert. Hun mener vaksinene ble utviklet for fort til at de kan være trygge. Og at man vet lite om potensielle senskader.

Ifølge helsemyndigheter og forskere i hele verden er imidlertid sannheten at det tar kortere tid å produsere vaksiner nå enn tidligere, og at administrative prosesser har gått mye raskere under pandemien enn de pleier.

Og selv om man ikke vet hva langtidseffektene av vaksinene potensielt er, sier helsemyndigheter at farene ved å la befolkningen være ubeskyttet av vaksiner er mye større enn eventuelle langtidseffekter.

Svein Aarseth er leder i Rådet for legeetikk i Legeforeningen

Leder Svein Aarseth i Rådet for legeetikk.

Leder Svein Aarseth i Rådet for legeetikk mener det er trist at fastleger sprer informasjon som ikke stemmer om koronavaksinene.

Han mener det er et brudd på Legeforeningens etiske regler.

– Det er jo ikke saklig informasjon som bygger på det man vet av medisinsk kunnskap. Hun underkjenner jo den medisinske kunnskapen som er rådende på området, sier Aarseth til NRK.

Zanjani startet så tidlig som i desember 2020 å legge ut vaksinekritiske tekster.

3. oktober i år skrev hun at «samfunnet har blitt ført inn i totalitarismen uten særlig motstand».

22. november la hun ut en video der forfatteren har skrevet følgende tekst: «Denne videoen forklarer og dokumenterer hvem som styrer planeten og hvordan de gjør det.»

Zanjani selv avviser at hun bryter etiske regler for leger, og at hun sprer misvisende informasjon til offentligheten. Hun mener det ikke alltid finnes noe riktig eller galt i medisinske spørsmål og forsking.

Anja Zanjani

Fastlege Anja Zanjani er motstander av koronavaksinene.

Foto: Privat

Avviser kritikken

– At jeg legger ut noe på Facebook betyr ikke at jeg sier at det er sånn det er. Men at jeg finner det interessant. Det burde diskuteres, ikke sensureres bort, sier hun om innleggene sine på Facebook til NRK.

Videre sier hun at det ikke står på Facebook at hun er lege, og at hun har privat profil. Innleggene hun deler er imidlertid offentlig tilgjengelige.

Hun tror ikke hun har noe med den lave vaksinedekningen i Sør-Fron å gjøre, og hevder de fleste av hennes pasienter har tatt vaksinen.

Og at de pasientene som har kommet til henne for råd, har vært skeptiske fra før.

– Hva sier du til dem da?

– Jeg formidler hva myndighetene sier, og jeg formidler informasjon om hvordan vaksinen virker, hvordan det foregår, hva man ikke vet, og mulige konsekvenser.

– Viser du dem artiklene du deler på Facebook?

– Jeg sier at det har blitt gjort slike undersøkelser. Klart det finnes artikler om det, og at man ikke vet, at det ikke er utforsket nok.

– Har pasienter droppet vaksinen etter å ha snakket med deg?

– Nesten alle har tatt den. Hovedbegrunnelsen var at de ville reise. Eller at de ble tvunget på jobb, at de ikke kunne jobbe videre hvis ikke de tar vaksinen, av forskjellige årsaker. Og noen trodde sikkert ikke på det jeg sa heller, sier Zanjani.

Hør NRK-podkasten Oppdatert fra februar om koronavaksinene:

AKTUELT NÅ