Hopp til innhold

Frp mener Høyre er for puslete

Til tross for planer om regjeringssamarbeid, er det store sprik i hvor mye penger de borgerlige partiene vil bruke og hva de vil bruke penger på.

Oversikten viser hvordan de ikke-sosialistiske partiene har endret på regjeringens budsjettforslag i sine alternative statsbudsjett. Grafikken viser prosentvise endringer. Kutt til venstre og økninger til høyre for aksen.

NRK har sammenlignet de fire opposisjonspartienes alternative statsbudsjett. De bærer i svært liten grad preg av at de fire partiene kanskje feirer jul i regjering sammen om to år. Da må de legge frem et felles budsjett. Nå spriker det i alle retninger.

– Jeg synes Høyre blir for puslete på mye av det de foreslår, sier Frps Ketil Solvik-Olsen.

Det er han som står for de mest ekstreme forslagene. Både i kuttforslag og budsjettpåplusninger.

– Relativt sett, så er vi fortsatt et ekstremparti, fortsetter han.

– Vi vil mye mer med å være på Stortinget enn de andre partiene vil. Vi er utålmodige og har klare ambisjoner om hvor vi skal. Vi vil gjøre tøffere grep enn bare å flytte på noen småposter fra år til år, sier Solvik-Olsen.

Her er de fire opposisjonspartiene uenige:

  • Miljø: Venstre plusser på regjeringens miljøbudsjett med åtte prosent. Frp kutter like mye. Det skiller 600 millioner kroner.
  • Kultur: Venstre og KrF øker kulturbevilgningene, Frp kutter nesten 20 prosent.
  • Innvandring: Venstre øker bevilgningene, mens Frp kutter betydelig.
  • Utenriks/bistand: Betydelige kutt fra Frp, KrF øker. Det skiller 7,6 milliarder kroner.
  • Fiskeri og landbruk: Frp er alene om å kutte nær fire av ti landbrukskroner.
  • Familie og forbruker: Frp kutter litt, mens Høyre og KrF øker bevilgningene.
  • Salg og fond: Fremskrittspartiet gjør to svært kostbare grep de andre partiene ikke gjør:

De selger unna statlig eiendom for cirka 4 milliarder kroner. I tillegg bygger de veier og jernbane for cirka 15 milliarder kroner ved hjelp av en selskapsløsning som gjør at disse utgiftene kommer i tillegg til utgiftene i statsbudsjettet. De er alene om å bruke penger utover handlingsregelen på denne måten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Erna Solberg, Ketil Solvik-Olsen og Knut Arild Hareide

Erna Solberg (H), Ketil Solvik-Olsen (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF)

Foto: Scanpix

Her vil de øke eller kutte, men er uenige om hvor mye:

  • Samferdsel: Alle partiene øker bevilgningene. Mellom 3 og 11 prosent.
  • Forskning: Aller partiene vil bruke mer penger på forskning og utdanning. Mellom 1 og 4 prosent.
  • Helse: Høyre, Frp og KrF øker helsebudsjettet. Det skiller over 7 milliarder kroner i helseutgiftene til Frp og Venstre.
  • Skatt: Høyre og Frp kutter i skatteinntektene. Det skiller 22 milliarder kroner i skatteinntektene fra Frp og KrF.
  • Næring: Alle partiene kutter i regjeringens næringsopplegg. Mellom 1,2 prosent og 15 prosent.
  • Statsforvaltning: Alle partiene kutter i pengebruken til statsforvaltningen
  • Også justis og forsvarssektoren får mer penger fra de ikke-sosialistiske partiene.

Kampen om Høyres gunst

– Frps kutt er uansvarlige, de lever i en egen verden, sukker KrF-leder Knut Arild Hareide når han får se NRKs oversikt.

Både sentrumspartiene og Frp kjemper nå om Høyres gunst.

KrF mener Høyre er mest enige med dem, Frp mener Høyre ser til høyre for seg.

– På enkelte områder flytter Høyres politikk i vår retning. Det er ting KrF må ta hensyn til, sier Solvik-Olsen.

Hareide leser imidlertid de samme tallene med egne briller.

– Vi ser at Høyre, Venstre og KrF er enige i retningen, mener KrF-lederen som også finner følgende lyspunkt.

– De fire ikke-sosialistiske partiene er veldig enige om at vi trenger mer penger til veiene våre, forskning og utdanning og helse. Det er en tydelig prioritering av at her gjør regjeringen en for dårlig jobb, sier Hareide.

– Frps kutt er uansvarlige, de lever i en egen verden.

Knut Arild Hareide, KrF

Tror de blir enige

Til tross for sitt ekstreme utgangspunkt, mener Solvik-Olsen det vil bli enkelt for de fire partiene å finne sammen.

– Jeg tror at når vi skal sette oss ned for å samarbeide, så vil vi lett bli enige om retning. Så vil Frp kunne bestemme på noen områder, Høyre på andre. Det viktige er at vi har en tydelig alternativ kurs til dagens regjering.

Dere har ikke nærmet dere de andre partiene dere kanskje skal samarbeide med?

Det er veldig hyggelig at du påpeker det. Det er mange som vil fremstille Frp som et Høyre Light om dagen, men vi har ikke jenket politikken vår. Vi gir fortsatt store skatteletter.

Ap: Sprik og rot på borgerlig side

Torgeir Micaelsen, leder Drammen AP

Torgeir Micaelsen

Foto: NRK, Ingvild-Anita Velde

Aps finanspolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, ønsker bare å konstatere at de borgerlige partiene ikke akkurat har skrevet seg sammen politisk etter seks år i opposisjon.

– Selv om Frp har forsøkt å sminke brura for Høyre, og gjøre seg selv mer ansvarlige, viser tallene at det er minst like store utslag som tidligere. Spriket og rotet på borgerlig side eksisterer fortsatt i veldig stor grad, sier han.

– Frp er et ekstremt parti som drar ting altfor langt i den økonomiske politikken. Høyre må svelge noen store økonomiske kameler, eller så må Frp gi opp viktige saker, sier Aps Torgeir Micaelsen om veien videre frem til stortingsvalget i 2013.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger