Fortsatt ingen kvinner i Beredskapstroppen: – Vil ikke lage noen kjøkkenveier inn

Heller ikke ved årets opptak kom noen av de tre kvinnene som søkte gjennom opptaket. Neste opptak til Beredskapstroppen i politiet er om to år.

I likhet med de andre spesialenhetene ved Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud i Nordre Follo kommune, sliter de med å få kvinner til å søke.

I tillegg til beredskapstroppen består senteret av bombegruppen, krise- og gisselforhandlerne og politiets helikoptertjeneste.

Bare 12 prosent kvinner

På Politihøgskolen er nå rundt halvparten av studentene kvinner. Likevel viser tall NRK har hentet inn at det bare er 12 prosent kvinner som jobber i politiets spisseste enheter på det nye beredskapssenter. Da har vi også regnet med livvakttjenesten.

– Jeg er ikke stolt av det. Det må jeg kunne si. Men vi har hatt fokus på det ganske lenge og jeg hadde håpet det hadde gått litt bedre enn det har gjort. Resultatet er ikke bra nok, sier politiinspektør Ole Vidar Dahl ved Oslo politidistrikt.

Dahl leder Felles enhet for nasjonale bistandsressurser (FNB).

– Vi prøver å åpne oss litt opp for resten av politiet for å ufarliggjøre det vi driver med. Det er litt mystikk rundt disse spesielle enhetene.

Hvorfor er det viktig å få inn kvinner?

– For det første så tror jeg kvinner gjør minst en like god jobb som menn, og for det andre så er det viktig fordi hvis det nesten bare er menn som søker, så er det bare halvparten av søkermassen som er interessert i oss og det er for dårlig, sier Dahl.

Vil ikke kvotere inn kvinner

Likevel er det ikke aktuelt å kvotere inn kvinner eller innføre andre opptakskrav for kvinner enn for menn.

– Vi kommer ikke til å lage noen kjøkkenveier inn eller noen differensierte opptakskrav. Det vil være likt for alle for å komme inn på de forskjellige fagområdene. Jeg er overbevist om at det finnes kvinner der ute som for eksempel klarer å komme inn i Beredskapstroppen med dagens krav, sier lederen for FNB.

Stedlig leder ved Politihøgskolen Kongsvinger, Ingrid Trønnes Mæhre, har rundt 33 års erfaring fra politiet og har stort sett jobbet operativt hele tiden.

– Jeg skulle ønske at det var flere jenter som valgte å jobbe operativt fordi det gir så mange muligheter. Jeg har selv hatt en karriere hvor jeg har fått oppleve utrolig mye med stor variasjon av operativt arbeid, sier hun.

Arrangerer fagkveld for kvinner

Etter at hun begynte å jobbe på Politihøgskolen i 2018 har hun hatt en operativ fagkveld målrettet mot kvinnene, der hun selv og andre kvinnelige rollemodeller fra livvakt, krisegissel og UEH har fortalt om hva som vil møte dem.

– Vi forteller dem at det ikke er så tøft og vanskelig å komme gjennom nåløyet som det kanskje gis inntrykk av fra blant annet kollegaer som er utenfor spesial avdelingene.

Mæhre tror spørsmål om hvorfor så få kvinner velger å jobbe operativt i politiet er komplekst. Faktum er at mange kvinner etter noen få år går over til å jobbe med etterforskning.

– Vi som ledere må bli flinkere til å tilpasse turnus for kvinner som får barn, slik at de kan få tjenesten tilpasset de familiære utfordringene en får når en får barn, sier hun.

– Bare et tidsspørsmål

Hun tror også frafallet henger litt igjen i gammel kultur som gjør at kvinner føler at de ikke er velkomne. Dette sett i sammenheng med at det er en oppfatning om at det er fysisk tøft og at de ikke er sterke nok.

– Men dette har mange flotte kvinnelige kollegaer vist at er helt feil.

Mæhre tror det bare er et tidsspørsmål før kvinner også kommer inn i Beredskapstroppen i politiet.

– De fysiske opptakskravene er harde, men de er ikke uoppnåelige verken for kvinner eller menn. De kvinnene som søkte nå og de som søkte sist var utrolig gode kandidater og var veldig bra fysisk.

Hun tror heller ikke det er noen god ide å kvotere inn kvinner.

– Nei. Jeg tror ingen damer i politiet ønsker å bli kvotert inn fordi de er kvinner. De ønsker å komme inn fordi de er gode nok.

– Kvinnene er overkvalifiserte

Førsteamanuensis Nina Jon ved Politihøgskolen forsker blant annet på utfordringer knyttet til å rekruttere kvinnelig innsatspersonell i politiet, politikultur og likestilling i politiet.

Hun har fulgt kurs for innsatspersonell til politiets utrykningsenheter (UEH) i politidistriktene.

– Selv om kvinnene ikke slår de sterkest mennene i konkurransene, mangler de ikke fysisk styrke til å klare kravene. De kvinnene som melder seg på dette er overkvalifiserte.

– Likevel er det mange av kvinnene som bærer med seg en forestilling om at de er fysisk svakere. Det er også en forestilling om hvilke kjønn som passer til hva og at kvinner er flinkere til å kommunisere og mer omsorgsfulle. Det må vi slutte å si til dem, sier hun.

Ser et generasjonsskille

Jon ser et generasjonsskille og sier de mannlige studentene som nå går ut av Politihøgskolen er oppvokst med mer likestilling og opplever det som helt uproblematisk.

– Vi har som samfunn knust veldig mange forestillinger om kjønn, sier hun.

Hun mener det er viktig å få flere kvinner inn i de spisseste enhetene i politiet, både fordi forskning viser arbeidsplasser med begge kjønn gir bedre arbeidsmiljø, av hensyn til folks tillit til politiet og politiets mulighet til å rekruttere de beste fra hele bredden av etaten ikke bare halvparten.

For å få til det mener hun mystikken rundt de spisseste politienhetene må fjernes og at det må bli mer åpenhet rundt hva disse kursene går ut på. Det er i dag vanskelig for dem som ønsker å søke seg til dette å vite hva de går til.

– Denne mystikken blir til en viss grad dyrket. Dette må avmystifiseres. Det er for lite transparent i dag.