Fødte tvillinger åtte uker for tidlig – ikke god nok grunn til å få utsatt eksamen

Jusstudenter ved det juridiske fakultet som får barn, har store problemer med studieopplegget, og med å få tatt eksamen på normert tid.

– Vi har sittet stille i båten lenge, men nå er de fleste av oss på bristepunktet. Vi trenger hjelp av fakultetet for å opprettholde en normal studieprogresjon. Det sier Lise Ligaard til studentavisa Universitas.

Ber fakultetet om hjelp

Ligaard opprettet facebookgruppen «jusstudenter med barn UiO» i januar 2021. I februar sendte 35 av gruppens medlemmer et brev til det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, med flere krav om tilrettelegging for studenter med barn.

– Vi har bedt om å konkurrere på de samme vilkårene som resten av studentene, fordi vi blir dømt på de samme vilkårene som alle andre, sier Ligaard til Universitas.

Anna Christina Nørstrud er en av dem som skrev under på brevet til ledelsen ved fakultetet.

NRK tok kontakt med det juridiske fakultet i Oslo, og sendte over alle Nørstruds sitater. Fakultetet svarer NRK at de ikke har mulighet til å diskutere konkrete saker, men at de ikke er enige i alle detaljer i fremstillingen uten å gå nærmere inn på dette. Les hele svaret fra det juridiske fakultet nederst i artikkelen.

NRK har sett hele korrespondansen mellom Nørstrud og fakultetet. Her er Anna Christiana Nørstruds historie:

Ba om utsettelse, fikk avslag

Høsten 2020 var Nørstrud gravid med tvillinger. Åtte uker før tiden, i november, kom barna til verden ved keisersnitt. Nørstrud ble lagt på intensivavdelingen med begge barna. Hun forteller at hun tok kontakt med fakultetet fra sykehuset og fortalte at hun hadde født premature tvillinger, og at de lå på intensiven.

– Jeg sendte fakultetet en e-post fem dager etter at tvillingene ble født, og ba om å få utsatt en av de to eksamenene jeg hadde meldt meg opp til. Den var tre uker senere, forteller hun.

I 2019 innførte det juridiske fakultet en såkalt emnesperre. Den regulerer når jusstudenter kan gjenta eksamen. På grunn av den fikk hun avslag på spørsmål om utsettelse.

I en ny e-post til fakultetet skrev hun blant annet: «Er det ikke mulig å søke om dispensasjon fra denne regelen? Det har blitt veldig lite lesing på nyfødt intensiv. Jeg bor fortsatt på sykehuset og har gjort det i en måned».

Avslag igjen

I svaret hun fikk fra fakultetet sto det at det er mulig å søke om dispensasjon fra emnesperren, men at praksis knyttet til dispensasjon er svært streng. Hun fikk igjen avslag på søknaden om utsettelse.

Nørstrud, som var førstegangsfødende og i barseltid, følte seg maktesløs, og i en sårbar situasjon.

– Jeg var sliten etter et tøft svangerskap og etter operasjonen, og engstelig for de små barna mine. Jeg hadde ikke krefter til å ta opp kampen videre med universitetet på det tidspunktet.

– Jeg orket ikke å gjøre mer i den situasjonen jeg var i.

– Å ha barna sine på sykehus i tillegg til å være nyoperert selv, var altså ikke grunn god nok til å få dispensasjon. Hva er det som skal til da? sier hun.

Fullførte eksamen

Til tross for avslaget, bestemte Nørstrud seg for å ta begge eksamenene hun hadde meldt seg opp til. Av praktiske årsaker kunne hun heller ikke sitte hjemme mens hun jobbet med dem.

– Det var ikke mulig. Og jeg endte selvfølgelig ikke opp med de karakterene jeg ønsket. meg. Men det verste var å være borte fra barna mine. På daværende tidspunkt skulle de egentlig fortsatt vært i magen.

Ba om mer tid til neste eksamen

I starten av februar sto en tredje eksamen for tur. Nørstrud var nå hjemme med tvillingene.

– Å fullamme premature tvillinger tar minst ni timer i døgnet, forteller Nørstrud.

Derfor søkte hun om å ekstra tid på den tredagers hjemmeeksamenen. Hun fikk innvilget seks timer ekstra tid, med beskjed om at det er maks antall ekstra timer på en eksamen som strekker seg over flere dager.

– En utvidelse på seks timer dekker i realiteten ikke ammetiden for et døgn en gang, sier Nørsterud.

Viktig å kunne være mamma og student

– Det må være mulig å kombinere studielivet med mammalivet. Vi oppfordres til å få flere barn, og til å amme barna så lenge som mulig,

Nørstrud er i utgangspunktet positiv til å forsette studiene, og synes det er gode statlige ordninger i Norge.

– Derfor synes jeg det er rart at det juridiske fakultet på UiO, Norges eldste universitet, ikke legger forholdene bedre til rette for kvinner som skal føde eller har små barn.

Hun forstår godt at det må være klare og strenge regler i forbindelse med eksamen på fakultetet, slik at det blir likt for alle. Men samtidig etterlyser hun mer fleksibilitet.

– Jeg forstår at universitetets strenge praksis kan få personer som blir gravide til å droppe ut av studiet, eller venter med å få barn, fordi det jo tilsynelatende er lite rom for fleksibilitet. Det håper jeg endrer seg, avslutter Anna Christina Nørstrud.

Rett til et likeverdig tilbud

– Det er åpenbart at studentene i «Jusstudenter med barn UiO» trenger en form for tilrettelegging. Jeg tror ikke det skal så mye til, men noe tilpasning for å kunne følge studieløpet er nødvendig. Det sier leder ved Studentparlamentet ved UiO, Runa Fiske.

Hun fastslår at alle studenter har rett til et likeverdig utdanningstilbud.

– Får man ikke den tilretteleggingen man har behov for, er det jo en fare for at man dropper ut eller blir forsinket i studieløpet.

Fiske sier at det man har lovfestet rett på tilrettelegging, hvis man har behov for det.

– Og vi forventer jo at alle får det. Hvis det ikke er nok at man føder tvillinger prematurt, så lurer jeg på hva som er nok for å få tilrettelagt studiene, sier Fiske.

Universitetet svarer

Dekan ved det juridiske fakultet i Oslo, Ragnhild Hennum, skriver dette i en e-post til NRK:

«Fakultetet har dessverre ikke mulighet til å diskutere konkrete saker om tilrettelegging. Vi er heller ikke enig i alle detaljene i fremstillingen her, men har stor forståelse for at studenten er i en vanskelig situasjon. Fakultetet har dialog med studenten om studiesituasjonen, men denne tas ikke i offentlighet. På generelt grunnlag kan jeg si dette om hvordan vi tilrettelegger:

Hver søknad blir vurdert individuelt slik Universitets og høgskoleloven § 4-3(5) forutsetter, slik at den enkelte student sikres likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige krav, men samtidig skal de tiltak som innvilges være tilstrekkelige.

Den tilretteleggingen vi tilbyr vil ikke alltid være det søkeren ønsker eller mener å ha behov for, men i tråd med lovens krav og vår praksis for sammenlignbare søknader.»