Sverige praktiserer såkalt egenbosetting av flyktninger. Det vil si at flyktninger selv kan velge hvilken kommune de skal bosette seg i. De slipper å vente på et asylmottak til en kommune sier seg villig til å ta seg av dem slik det er i det norske systemet.
Det har ført til at flyktninger søker til de kommunene og bydelene der de har venner, kjente og familie. Og ett av stedene de drar til, er bydelen Hovsjö i Södertälje.
Nå er det flertall på Stortinget for å forsøke samme ordning i Norge.
Ap: – Sparer byråkratiet
Forrige gang forslaget kom opp, i 2002, var Arbeiderpartiet sterke motstandere av ordningen. Nå har de snudd.
– Fordelen med et slikt system er at enkeltindivider selv kan finne både bosted og arbeidsgiver. Det sparer byråkratiet for mye arbeid, og de kan bruke ressurser på dem som trenger mer hjelp, sier innvandringspolitisk talsmann i Ap, Eirik Sivertsen, til NRK.
Arbeiderpartiet vil derimot ha et unntak fra ordningen om egenbosetting i kommuner med stor tetthet av flyktninger.
Løsningen støttes også av SV og regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF.
Sistnevnte mener imidlertid at man må dra lærdom av utfordringene i Sverige.
– Erfaringene fra Sverige har ikke bare vært positive, så det er viktig å ta høyde for hva som har gått galt der når vi skal vurdere det samme i Norge, sier innvandringspolitisk talsperson André Skjelstad i Venstre.
Vil bo nær familien
KrFs Geir Toskedal sier at flyktningene skal måtte oppfylle gitte kriterier før de selv får bestemme hvor de ønsker å bosette seg.
– Vi går inn for egenbosetting der det er arbeid å få. Slik kommer de raskt ut i arbeid, og slik blir de fortere integrert i lokalsamfunnet. Vi kan ikke ha egenbosetting på en slik måte at det blir gettoer i forhold til eksisterende lokalbefolkning, sier Toskedal.
Også i Sverige har man gjort forsøk på å oppmuntre til egenbosetting forskjellige steder i landet.
Praksis viser at flyktningene helst søker seg til det kjente. Det er de stedene der de har familie og venner.