Flere lærere endrer undervisningen etter etterutdanning

I en undersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sier nesten samtlige lærere at de har endret undervisning etter etterutdanningen, og sju av ti at de har blitt bedre lærere.

Nesten én av tre matematikklærere mangler tilstrekkelig fordypning i faget de underviser i.

• LES: Slik gjør Norge det i internasjonalt matte- og naturfagstest

– Du blir enda bedre

En av lærerne som mener at etterutdanningen har vært positiv er Kjetil Tonning på Østerås skole i Bærum. Han sier at etterutdanning har gjort ham til en bedre mattelærer.

– For det første har jeg selv blitt faglig sterkere i matematikk. For det andre så har undervisningsmetodene jeg bruker forandret seg. Den har blitt mindre tradisjonell, og er nå blitt mer muntlig, det er flere diskusjoner og refleksjon, forteller Tonning til NRK.

Han tror endringen av undervisningsmetoden har gjort til at elevene har fått større forståelse for faget. Nå anbefaler han andre lærere til å ta etterutdanning.

– Alle blir bedre. Er du en god lærer så blir du enda bedre, forteller Tonning.

• LES: Forskarar: Derfor heng Noreg etter resten av verda på algebra

– Svært høye tall

Undervisningsforsker Cay Gjerustad fra NIFU mener at undersøkelsen viser at videreutdanningen fungerer.

– Det er imponerende høye tall, det må jeg si. Men samtidig kan det hende at de lærerne som har tatt etterutdanning til nå, er de mest motiverte for å ta til seg ny kunnskap og derfor ikke representerer et gjennomsnitt av norske lærere, sier Gjerustad.

– Vi har heller ikke gått inn og kontrollert om det stemmer at elevene faktisk lærer mer, slik lærerne mener, sier undervisningsforskeren.

– Men det er klart det er viktig at lærerne selv mener at videreutdanningen fungerer bra, og at de får utbytte av den, sier han.

• LES: PISA: Flere føler seg utenfor på skolen i Norge

Røe Isaksen: – Kommunene må si ja

I dag mangler nesten én av tre matematikklærere tilstrekkelig fordypning i faget de underviser i. Det samme gjelder en fjerdedel av norsklærere og nesten halvparten av engelsklærere.

Lærerne og arbeidsgivernes deres har fått en frist på åtte år til å få rettet på dette. Antall studieplasser for etterutdanning er økt og neste år skal regjeringen bruker om lag 1,3 milliard kroner på dette.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener kommunene også må bidra.

– Det er for stor forskjell mellom kommunene. For det er kommunen som arbeidsgiver som har ansvaret for å sikre at lærerne har den kunnskapen og kompetansen som trengs, sier Røe Isaksen før han legger til:

– Kommunene må si ja, for problemet har ikke vært at lærerne ikke har søkt, men at kommunene har sagt nei.

• LES OGSÅ: Kunnskapsministeren skapte uro - nå kommer endringene