NRK Meny
Normal

Flere lærere endrer undervisningen etter etterutdanning

Et stort flertall av lærere som har tatt etterutdanning sier det har bedret måten de underviser på, viser en undersøkelse fra NIFU. 30.000 lærere i grunnskolen må etterutdanne seg de neste årene som følge av strengere kompetansekrav.

Lærer Kjetil Tonning

Kjetil Tonning på Østerås skole i Bærum er klar på at etterutdanning har gjort ham til en bedre lærer.

Foto: Tom Ingebrigtsen / NRK

I en undersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sier nesten samtlige lærere at de har endret undervisning etter etterutdanningen, og sju av ti at de har blitt bedre lærere.

Nesten én av tre matematikklærere mangler tilstrekkelig fordypning i faget de underviser i.

– Du blir enda bedre

En av lærerne som mener at etterutdanningen har vært positiv er Kjetil Tonning på Østerås skole i Bærum. Han sier at etterutdanning har gjort ham til en bedre mattelærer.

– For det første har jeg selv blitt faglig sterkere i matematikk. For det andre så har undervisningsmetodene jeg bruker forandret seg. Den har blitt mindre tradisjonell, og er nå blitt mer muntlig, det er flere diskusjoner og refleksjon, forteller Tonning til NRK.

Han tror endringen av undervisningsmetoden har gjort til at elevene har fått større forståelse for faget. Nå anbefaler han andre lærere til å ta etterutdanning.

– Alle blir bedre. Er du en god lærer så blir du enda bedre, forteller Tonning.

Undervisning i matematikk

Nesten én av tre matematikklærere mangler tilstrekkelig fordypning i faget de underviser i. Det samme gjelder en fjerdedel av norsklærere og nesten halvparten av engelsklærere.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

– Svært høye tall

Undervisningsforsker Cay Gjerustad fra NIFU mener at undersøkelsen viser at videreutdanningen fungerer.

Undervisningsforsker Cay Gjerustad

Lærerne må oppleve videreutdanningen som god, sier undervisningsforsker Cay Gjerustad.

Foto: Tom Ingebrigtsen / NRK

– Det er imponerende høye tall, det må jeg si. Men samtidig kan det hende at de lærerne som har tatt etterutdanning til nå, er de mest motiverte for å ta til seg ny kunnskap og derfor ikke representerer et gjennomsnitt av norske lærere, sier Gjerustad.

– Vi har heller ikke gått inn og kontrollert om det stemmer at elevene faktisk lærer mer, slik lærerne mener, sier undervisningsforskeren.

– Men det er klart det er viktig at lærerne selv mener at videreutdanningen fungerer bra, og at de får utbytte av den, sier han.

Røe Isaksen: – Kommunene må si ja

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Problemet har vært at kommunene har sagt nei til etterutdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Tom Ingebrigtsen / NRK

I dag mangler nesten én av tre matematikklærere tilstrekkelig fordypning i faget de underviser i. Det samme gjelder en fjerdedel av norsklærere og nesten halvparten av engelsklærere.

Lærerne og arbeidsgivernes deres har fått en frist på åtte år til å få rettet på dette. Antall studieplasser for etterutdanning er økt og neste år skal regjeringen bruker om lag 1,3 milliard kroner på dette.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener kommunene også må bidra.

– Det er for stor forskjell mellom kommunene. For det er kommunen som arbeidsgiver som har ansvaret for å sikre at lærerne har den kunnskapen og kompetansen som trengs, sier Røe Isaksen før han legger til:

– Kommunene må si ja, for problemet har ikke vært at lærerne ikke har søkt, men at kommunene har sagt nei.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger