– Høy og økende gjeld i husholdningene øker risikoen for finansiell ustabilitet.
Det skriver Finanstilsynet, som i dag har besvart Finansdepartementets brev fra juni i år om behovet for videreføring og eventuelt endring av boliglånsforskriften.
De mener dagens mulighet til å låne opptil fem ganger så mye som man har i årsinntekt når man skal kjøpe bolig er for høy.
Gjelden vokser raskere enn inntektene
I pressemeldingen fra Finanstilsynet står det at husholdningenes gjeld fortsatt vokser raskere enn inntektene, og at nye boliglån gis i stor grad til husholdninger med høy gjeldsgrad.
Finanstilsynets boliglånsundersøkelser viser at både låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad og at andelen lån som ligger tett opp til grensene i forskriften øker.
Ifølge tilsynet er det en fare for at denne utviklingen vil fortsette i årene framover, blant annet fordi høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet til å ta opp ytterligere lån med pant i bolig.
– Prisveksten i boligmarkedet har vært moderat det siste året, men boligprisene er på et historisk høyt nivå, står det.
Foreslår innstramminger
Tilsynet anbefaler Finansdepartementet å skjerpe boliglånsforskriften ytterligere, og foreslår blant annet å senke grensen for maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
Utlånsundersøkelsene viser nemlig at både andelen nye lån med høy gjeldsgrad og låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad har økt mye de siste årene.
– Dette er urovekkende, kommer det fram i pressemeldingen.
Finanstilsynet foreslår også at bankenes såkalte fleksibilitetskvote reduseres fra 10 til 5 prosent.
Denne forskriften åpner for at bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften.
– Dette vil redusere risikoen for at sårbare husholdninger tar opp lån som de senere ikke er i stand til å betjene, skriver de.
Innstrammingene foreslås iverksatt fra 1. januar 2020. Finanstilsynet foreslår ingen opphørsdato i en ny forskrift.
