Fikk lønnshopp på 100.000 da kommunen tok over

Alizada tar smilende imot NRK på Oppsalhjemmet på Stovner nordøst i Oslo. Han er akkurat i ferd med å gjøre klar og trille ut dagens lunsj til beboerne, fra stekeovnen lukter det deilig, nybakt sjokoladekake.

– 1. mai var julaften, på en måte. Nesten alle gikk opp i lønn. Jeg som helsefagarbeider har gått opp 100.000 kroner. Det skjer jo aldri, sier han.

Alizada bedyrer at han verken har kjøpt dyre klær eller ny bil.

– Jeg skal spare til pensjon eller reise på ferie, sier han.

27-åringen viser også til bedre arbeidsvilkår og pensjon og mindre stress da kommunen tok over driften av Oppsalhjemmet, hvor han har jobbet siden 2019.

Alizada trives godt med å hjelpe eldre med stell, mat og medisinering og liker samarbeidet med sykepleierne. Samtidig gir økt lønn økt motivasjon og kan bidra til økt rekruttering, mener han:

– Nå kan det bli flere som vil studere helsefag. Eldrebølgen kommer, og vi må forberede oss.

Alle gikk opp i lønn

Alizada har tidligere fortalt om lønnshoppet i lokalavisen Vårt Oslo. Han er tillitsvalgt for Fagforbundet ved sykehjemmet og møter NRK mens valgkampen spisser seg til.

Og nok en gang er privat versus offentlig sykehjemsdrift en het potet.

Da de rødgrønne partiene tok over byrådsmakten i 2015, var 14 av byens sykehjem drevet av kommersielle. Seks av disse er nå tatt tilbake til kommunal drift, mens sju drives av ideelle aktører. Ett sykehjem er avviklet.

Nå viser ferske tall fra Fagforbundet for de seks sykehjemmene at:

• Alle ansatte som er organisert i Fagforbundet, gikk opp i lønn.
• Helsefagarbeiderne gikk opp mellom 40.000 og 140.000 kroner i årslønn.
• I snitt gikk alle helsefagarbeiderne opp 65.000 kroner i årslønn.

Med NRK på slep besøkte Fagforbundets leder Mette Nord og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) denne uken elever og ansatte ved Kuben videregående skole i Oslo.

Håkon Rønningsbakken Da-Costa (20) fra Nydalen og Thea Marie Beck (20) fra Oppsal er nå på vei mot et fagbrev som helsefagarbeidere. Hun har allerede to års erfaring fra sykehjem.

Ingen av dem trekker fram lønn som viktig for yrkesvalget. Men Beck opplevde et lønnshopp da sykehjemmet hun jobbet ved tidligere, igjen ble kommunalt drevet.

– Jeg jobbet i privat ganske lenge. Da tjente jeg veldig lite. Selv om jeg følte at jeg gjorde veldig mange arbeidsoppgaver som faglærte også gjør, tjente jeg så mye mindre. Etter at vi ble kommunale, tjener jeg veldig mye mer, sier hun.

Rønningsbakken Da-Costa ønsker å jobbe som portør.

– Det er en veldig viktig jobb, selv om det er bare fire års utdanning, sier han.

– Betyr mye

Når kommunen overtar driften, flyttes de ansatte over fra en tariff i privat sektor til en kommunetariffavtale, forklarer Nord i Fagforbundet.

– Det betyr at de aller, aller fleste går opp et eller annet sted mellom 40 000 og 150 000 kroner, avhengig av hvor de er på lønnstabellen, ansiennitet og om de har fagbrev eller ikke, sier LO-toppen til NRK.

– Tariffavtalene i privat sektor er dårligere enn de er i offentlig sektor, sier Nord.

– Høyre sier de vil kreve konkurransedyktige vilkår hvis sykehjem igjen blir privatisert. Tror du ikke de snakker sant?

– Det kan de ikke love, fordi det er organisasjonsfrihet, også for arbeidsgiver i dette landet. Det vi har sett, er at arbeidsgiverne i privat sektor velger den arbeidsgiverorganisasjonen som har den dårligste tariffen, sier Nord.

Lønnsforskjellen mellom offentlig og privat er størst i Oslo, som er et eget tariffområde, og lønningene er noe høyere ved kommunalt drevne sykehjem i Oslo enn i andre deler av landet.

I sola foran Oslo rådhus kan Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg glede seg over borgerlig flertall på NRKs ferske Oslo-måling.

Private aktører bidrar til nytenkning, gjensidig læring mellom offentlig og privat sektor og trivselstiltak med fotballpub og spa, mener han.

Om lønnstallene fra Fagforbundet sier Lae Solberg dette:

– Jeg har ikke grunn til å tvile på disse tallene. De understreker jo hvorfor det er viktig at vi stiller krav om konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår når vi konkurranseutsetter noen få sykehjem i Oslo.

– Men 140.000 opp i lønn for enkelte, det er vel ingen tvil om at de ansatte da heller vil ønske kommunal drift?

– Jeg ser ingen grunn til at det skal være noen forskjell i lønnsvilkårene for private og offentlige. Alle har behov for å tiltrekke seg arbeidskraft.

– Men hvordan kan du love at de ikke vil få dårlige lønnsvilkår, hvis sykehjemmene igjen blir privatisert?

– Vi vil stille krav om det. De siste årene har det vært en utvikling i EU og dermed i EØS-retten som gjør at det er mulig å stille disse kravene. Det er ikke noen juridiske hindre for dette. Det står på politisk vilje, sier Lae Solberg.

Han avviser at Høyre skal blande seg inn i tariffoppgjørene:

– Men når vi konkurranseutsetter tjenester og kjøper tjenester, kan vi stille krav om konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår.

Lae Solberg varsler at Høyre vil konkurranseutsette 3–4 av Oslos omkring 40 sykehjem hvis det blir borgerlig valgseier 11. september.

– Vil privatisere

Men å få flere og mer kompetente ansatte i pleie og omsorg handler ikke bare om lønn.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) styrker nå et initiativ som ser på ulike forsøk med organisering av oppgavene i kommunenes omsorgstjenester. Økt heltidsandel og økt andel fagutdannede er viktige mål med satsingen.

Privatisering er ikke veien å gå, mener Kjerkol, som ber velgerne bedømme Høyre ut fra hva partiet har gjort når det har styrt norske storbyer.

– «Recorden» til Høyre helt soleklar: De ønsker økt privatisering. De privatiserer når de har makt. Det er arbeidsfolket som må betale for det gjennom tapte pensjonsrettigheter og lavere lønn, sier hun.

I velferdstjenesteutvalgets rapport tas spørsmålet om lønns- og arbeidsvilkår opp:

– Utvalget kan ikke konkludere med at ansatte hos kommersielle leverandører samlet sett har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn ansatte hos de offentlige i de samme sektorene, heter det.

Årsaken er at mange elementer inngår i begrepet lønns- og arbeidsvilkår. Men om lønn sier utvalget dette:

– Funnene viser at lønnsnivået i gjennomsnitt er 9 prosent lavere for kommersielle produsenter sett under ett sammenlignet med offentlige, men resultatene varierer mellom sektorene.