Fikk forbud mot prisøkning – nå øker nettleia igjen for 100.000 kunder

Nå mener Norgesnett at selskapet har gjort opp for seg, og varsler prisøkning på rundt ti prosent fra 1. februar.

Selskapet har ansvar for strømnettet til 100.000 kunder i kommunene Askøy ved Bergen, Fredrikstad (ikke Onsøy), Hvaler, Nesodden, Røyken i Asker, Enebakk og Ski i Nordre Follo.

Dette har mange reagert på. Blant dem småbarnsfaren Roy Arne Henriksen-Engjaberg (38) i Fredrikstad.

Ifølge ham betaler familien rundt 10.000 kroner i året i nettleie.

– Vi klarer oss, men nettleia gjør jo et stort innhogg i familieøkonomien, sier han.

Som mange andre har familien nok av utgifter.

– Hus, barnehage, renta som stiger, billån og hele pakka, sier Henriksen-Engjaberg.

Ifølge Norgesnett kommer nettleia til å øke med rundt en hundrelapp i måneden for huseiere med et forbruk på 20.000 kwt.

Fikk forbud mot å øke prisen

Nettselskapene har monopol i sine områder. Derfor er det Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som fastsetter inntektsrammer for nettselskapene hvert år.

Tillatt inntekt skal over tid dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av nettet. Ved effektiv drift skal den også gi en rimelig avkastning på investert kapital.

Selskapene klarer sjelden å treffe nøyaktig på inntektsrammen. De kan få mindreinntekt et år, og merinntekt et annet. Men de skal styre mot null og har ikke lov til å ha merinntekt i årevis. Det har flere selskaper hatt i mange år – et av dem var Norgesnett.

Skyldte kundene penger i 10 år

Ved utgangen av 2019 hadde Norgesnett skyldt kundene sine penger i 10 år. Likevel ønsket de å øke nettleia i 2020.

Da sa Reguleringsmyndigheten for energi stopp.

– Vi vedtok et forbud mot at Norgesnett fikk øke tariffen fordi de har hatt for høy inntekt i mange år. Det er ikke i tråd med regelverket, sier fungerende seksjonssjef Reguleringsmyndigheten, Roar Amundsveen.

Norgesnett eies indirekte av Fredrikstad kommune og Oslo kommune. Selskapet er det eneste norske nettselskapet som har fått et uttrykkelig forbud mot å øke nettleia. I 2020 hadde selskapet et overskudd på 45 millioner kroner.

– Må øke nettleia

Ifølge administrerende direktør Mona Askmann, satte Norgesnett ned nettleia i slutten av 2020 og begynnelsen av 2021. På den måten betalte selskapet tilbake det de skyldte kundene.

– Med hensyn til å få en jevn nettleie og følge de reglene som RME har satt, så er vi nødt til å sette opp nettleianå for å styre mot null i 2022, sier hun.

Norgesnett har levert dokumentasjon til Reguleringsmyndigheten som viser at mer-/mindreinntektssaldoen deres per 31.desember i fjor var negativ.

Dokumentasjonen er til vurdering og vil ifølge Roar Amundsveen bli behandlet innen kort tid.

– Forutsatt at den dokumentasjonen er i orden, er det greit at de øker nettleia. Men det er fortsatt sånn at de skal sikte på å gå mot null. Så de kan ikke øke slik at de får høyere inntekter i løpet av 2022, sier Roar Amundsveen.

«Alvorlig»

I forrige uke fortalte NRK at mange nettselskap skyldte kundene penger i minst ti år.

Reguleringsmyndigheten for energi har i et brev til nettselskapene beskrevet det som «alvorlig».

Nå vil denne myndigheten følge nøye med på nettselskapene.

– Selskapene det særlig vil være aktuelt for oss å vurdere nærmere, er de som har hatt sammenhengende mer- eller mindreinntekt i over fire år, sier Amundsveen.

Også mange strømkunder har reagert sterkt på nettselskapenes høye inntekter fra nettleie.

– Ekstra dumt

I Fredrikstad synes småbarnsfar Roy Arne Henriksen-Engjaberg det er rart at Norgesnett velger å øke prisene i en tid der samfunnet har vært preget av det han kaller en «gi og ta-holdning».

– Også med tanke på strømprisene som har vært i høst og vinter, så synes jeg det er ekstra dumt, sier han.

Mona Askmann i Norgesnett sier de høye strømprisene nå gjør at selskapet ville fått en betydelig mindreinnekt om de ikke økte nettleia nå.

En del av strømmen blir borte på vei til kundene i såkalt nettap. Den må nettselskapene betale markedspris for og det henter de inn igjen på nettleia.

– Vi har faktisk justert prisen ned i slutten av 2020 og 1. januar 2021, nettopp med tanke på å få merinntekten ned, sier Askmann.