Hopp til innhold

Nettselskap skyldte kundene penger i ti år

En rekke norske nettselskap har i ti år eller mer skyldt strømkundene penger. – Helt uakseptabelt, mener Huseierne.

i4rK7p8DqxM

Mange nettselskap har i årevis har hatt høyere inntekter fra nettleie enn tillatt, og skylder kundene penger, ifølge Reguleringsmyndigheten for energi.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

I ti år eller mer har 15 norske nettselskaper skyldt kundene sine penger. Det kommer av at de sammenlagt gjennom disse årene har hatt høyere inntekter enn tillatt.

Det viser tall fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges vassdrags- og energidirektorat NVE.

På nettsidene deres finner du ut om nettselskapet ditt har hatt høyere inntekter enn tillatt - eller lavere enn tillatt. Dette kalles henholdsvis merinntekt og mindreinntekt.

De 15 nettselskapene som i ti år eller mer har hatt merinntekter, skyldte ved utgangen av 2020 kundene sine til sammen nesten 1,7 milliarder kroner.

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne foran huset sitt.

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne mener nettselskapene nå har en gylden mulighet til å gjøre opp for seg.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– Hvis det var vi som hadde skyldt nettselskapene penger, så vet vi at de hadde gått hele veien til inkasso for å drive inn de pengene, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Provosert

Han er provosert av at disse nettselskapene i så mange år har hatt høyere inntekter fra nettleie enn tillatt. Dette skal betales tilbake i form av redusert nettleie framover eller ved at nettleia i en periode ikke økes.

Nettselskapene skylder ikke penger til hver enkelt, men til kundene som samlet gruppe.

– Nettselskapene har bygd opp en stor gjeld til oss som kunder. Det får de se til å gjøre opp nå, sier Morten Andreas Meyer.

Har monopol

Fordi hvert nettselskap har monopol i sitt område, er det Reguleringsmyndigheten for energi som fastsetter hvor store inntekter de kan ha. Denne myndigheten ligger i Norges vassdrags og energidirektorat.

Strøm

Noen nettselskap skylder kundene sine flere tusen kroner i gjennomsnitt.

Foto: Tore Ellingseter / NRK

Inntektsrammene bestemmes av kostnader til drift og utvikling av strømnettet og av nettap. En del av strømmen forsvinner nemlig i nettet på vei fra kraftverket til deg, og dette tapet må nettselskapene betale markedspris for. Det påvirker igjen hva de krever i nettleie av kundene.

Fordi det er vanskelig å spå om framtida, kan nettselskapene i enkelte år ha høyere eller lavere inntekter enn det som er fastsatt. Hvis nettselskapene henter inn mer enn det som er tillatt gjennom nettleie i ett år, gir det merinntekt. Over tid skal denne svinge rundt null.

Roar Amundssveen

– Vi kommer til å følge opp nettselskapene tettere, sier fungerende seksjonssjef Roar Amundsveen i Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– Uheldig

Nå strammer Reguleringsmyndigheten inn.

– Det er uheldig at noen av nettselskapene har hatt vedvarende merinntekt over en lang periode, sier fungerende seksjonssjef Roar Amundsveen til NRK.

Det at selskapene har hatt merinntekt sammenhengende i mange år betyr ikke at nettleien har vært for høy i alle disse årene.

Amundsveen sier at selskapene i denne perioden hatt enkeltår med nettleie som er lavere enn inntektsrammen tillater. Men han mener at den burde ha vært enda lavere i ett eller flere av årene.

Samtidig har en del selskap over flere år hatt lavere inntekter enn tillatt. Deres kunder risikerer at nettleia plutselig økes kraftig.

Strømstans

Det er nettselskapene som vedlikeholder strømnettet og reparerer det etter strømstans, som her.

Foto: Leif Dalen / NRK

Merinntekter skal betales tilbake til kundene ved at nettleia settes ned, blir stående stille eller øker mindre enn den ellers ville gjort.

Kan ikke bruke kundene som bank

Nettselskapene har ikke lov å bruke kundene som bank. De kan for eksempel ikke ta ekstra høy nettleie og spare opp fordi de vet at de skal i gang med større investeringer om noen år. Trenger de kapital, får de gå i banken.

Når nettselskapene skylder kundene penger, må de betale renter. I 2020 var rentesatsen 1 prosent.

– Nå kjenner ikke jeg til hvilke lånebetingelser nettselskapene har i bankene, men sannsynligvis er renta høyere enn 1 prosent, sier Amundsveen.

– Tar mest hensyn til selskapene

– Dette bekrefter at nettselskapene er underlagt et reguleringsregime som tar mer hensyn nettselskapene og eierne deres enn til oss som forbrukere, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Dette er Amundsveen uenig i:

– Ordningen med mer- og mindreinntekter er innført for å beskytte kundene mot store svingninger i nettleien fra år til år. Men vi er enig i at det er uheldig at noen selskaper har hatt en vedvarende merinntekt over mange år og vi følger dette opp med de aktuelle selskapene, sier han.

Morten Andreas Meyer ved sikringsskapet i huset sitt.

Morten Andreas Meyer og kona betaler rundt ti tusen kroner i året i nettleie. – Det utgjør jo vanligvis en tredel av strømregninga, sier han.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Norges største nettselskap, Elvia, er et av selskapene som i minst ti år har skyldt kundene penger. I gjennomsnitt skyldte de ved utgangen av 2020 hver strømkunde drøyt 1. 200 kroner. Til sammen over 1,1 milliarder kroner.

– Prøver å treffe

Kommunikasjonssjef Morten Schau sier Elvia prøver å treffe sånn noenlunde på inntektsrammen hvert år.

– I 2020 ble strømprisene mye lavere enn forventet. Da bygde vi opp en stor merinntekt. I 2021 har prisene derimot vært mye høyere enn vi forventet. Da reduseres merinntekten, den ble i fjor redusert til 350 millioner.

– Hvilken effekt får dette for nettleia i 2022 for kundene deres?

– Uansett kommer nettleia til å gå opp noe, for hvis vi ikke gjør det, så får vi en kraftig mindreinntekt.

– Men hvis dere har hatt merinntekt i minst ti år, tåler dere vel noen år med mindreinntekter?

– Ja, vi hadde sikkert tålt det, men målet er uansett å gå i null, sier Morten Schau.

Morten Schau, kommunikasjonssjef i Elvia.

Morten Schau, kommunikasjonssjef i Elvia sier de forsøker å treffe på inntektsrammen. Likevel skyldte de kundene til sammen over 1,1 milliarder kroner ved utgangen av 2020.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger