I løpet av 2022 opplevde Norsk pasientskadeerstatning (NPE) en stor pågang av saker fra unge kvinner som hadde opplevd menstruasjonsforstyrrelser etter å ha tatt koronavaksinen.
Enkelte kvinner fortalte om kraftige blødninger som varte i flere måneder.
For Idas del startet blødningene sommeren 2021, ikke lenge etter at hun hadde født sitt andre barn.
– Jeg fikk første dose like etter fødselen og legen trodde først at blødningene hadde noe med fødselen å gjøre, sier Austgulen når NRK treffer henne hjemme på Askøy.
I september tok hun andre dose i tråd med anbefalingene.
– Da fortsatt blødningene. Det startet med to uker på og to uker av. Blødninger var kraftige og smertefulle og la store begrensninger på livet mitt, sier Austgulen.
Ni har fått medhold
Da blødningene var på det mest intense i fjor, bestemte hun seg for å søke om erstatning, og etter en stund kom svaret.
Hun var tildelt 2500 kroner i erstatning.
– Jeg har ikke vært så opptatt av pengene. For meg var det først og frem anerkjennelsen som var viktig, og at de trodde at plagene mine skyldtes vaksinen, sier hun.
Austgulen er én av ni kvinner som har fått erstatning for menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinen fra NPE. Erstatningen skal dekke utgifter til blant annet legebesøk og tamponger.
Ført opp som bivirkning
I oktober i fjor ble kraftige menstruasjonsblødninger ført opp som bivirkning av koronavaksiner hos Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) etter at flere kvinner hadde meldt om uvanlig sterke blødninger.
I Norge er det Statens legemiddelverk som holder oversikt over innmeldte bivirkninger. På tampen av fjoråret, etter at over 12 millioner doser var satt, hadde de behandlet nesten 15.000 bivirkningsmeldinger om menstruasjonsforstyrrelser. 810 av disse meldingene er klassifisert som alvorlige.
Hittil har NPE mottatt 159 krav erstatning etter menstruasjonsforstyrrelser.
Tall fra NPE viser at:
- 15 har fått avslag
- 9 har fått medhold
- erstatningene varierer fra 500 kroner til 32.000 kroner
- 135 saker ikke behandlet
Dekker utgifter til tamponger
Fungerende direktør hos NPE, Anne-Mette Gulaker, sier at NPE dekker konkrete ekstrautgifter i de tilfellene hvor plagene er forbigående.
– Det kan være utgifter til bind og tamponger eller kanskje utgifter til en ødelagt madrass på grunn av sterke blødninger, sier Anne-Mette Gulaker.
Gulaker sier videre at NPE ofte opplever at det kommer inn flere søknader etter medieoppslag, som i fjor høst.
- Les også:
– Det er viktig at de som lurer på om de har en bivirkning etter vaksinen, sender inn en søknad, sier Gulaker og forklarer at de gjør konkrete vurderingen av hver enkelt sak før de eventuelt gir medhold.
1000 vaksinesaker
I fjor søkte 693 personer om erstatning etter koronavaksinen, og så langt har NPE mottatt om lag 1000 søknader.
Litt under halvparten av søknadene er så langt behandlet. 73 prosent har fått avslag og 27 prosent medhold.
De vanligste plagene som har gitt rett til erstatning er betennelse i hjerteposen, hudutslett, blodpropp og menstruasjonsforstyrrelser.
Erstatningssøkerne får ofte nei fordi de enten ikke har hatt økonomiske tap som følge bivirkningene, eller at det viste seg at plagene ikke skyldtes vaksinen, men noe helt annet. Utbetalingene varierer fra noen hundrelapper til over en million kroner.
Var redd
Ida Austgulen innrømmer at hun var redd da blødningene ikke ga seg, og fryktet at hun var alvorlig syk.
– Disse plagene var såpass ille at det var vanskelig å være sammen med barna. Jeg var til dels sengeliggende, og jeg føler at året med plager nærmest skled forbi i mørket, sier Austgulen.
Etter langvarig behandling med minipiller og hormonspiral gikk blødningene gradvis over. Nå er hverdagen tilbake til normalen.
– Det var heldigvis forbigående. Nå ønsker jeg egentlig bare å legge det bak meg, sier hun.