«Når Deres kongelige høyhet nå forlater vår kyst, ber vi Dem respektfullt om innstendig å be Norge om å hjelpe oss i Stillehavet så vi får beholde vår stolte, rike plass i verden, ved å raskt eliminere eksporterte utslipp og bremse utvinning av fossil energi.»
Det åpne brevet publisert i Islands Business fra visepresident Seini Nabou i landets største opposisjonsparti National Federation Party, er stilet til kronprins Haakon som nettopp har vært på statsbesøk på Fiji.
Sammen med utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) var kronprinsen i helgen og denne uken på offisielt besøk i kongedømmet Tonga, før ferden gikk videre til Fiji og Samoa.
Klima på dagsorden
Ifølge Kongehuset er formålet med besøket å «styrke partnerskap med øystater i Sør-Stillehavet for fremme av felles interesser i FN og i internasjonalt samarbeid, herunder hav og klima, fred og sikkerhet.»
Norge og små øynasjoner i Stillehavet har en felles interesse i å sikre bærekraftige hav og håndtere klimautfordringer, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding og legger til at Norge vil styrke samarbeidet med øystatene i Stillehavet.
– Denne turen blir viktig fordi den gir oss muligheten til å sette klima og hav – to av de viktigste temaene i tiden – på dagsorden, sa utviklingsminister Ulstein til NTB.
Kronprinsen og Ulstein fikk møte stats- og regjeringssjefene i de tre landene, blant annet kongen av Tonga.
Reisen er også et ledd i Norges kampanje for å sikre seg en plass i FNs sikkerhetsråd fra 2021. De tre øystatene Fiji, Tonga og Samoa er medlemmer i FN og har stemmerett når spørsmålet skal avgjøres.
– Regjeringen også opptatt av dette
– Jeg skal ikke ta på meg å svare på et åpent brev til Kronprinsen. Men i likhet med brevskriveren er regjeringen også opptatt av klima. Norge var, som det blir pekt på i brevet, blant de første til å ratifisere Paris-avtalen. Den peker på at klimautfordringen bare kan løses gjennom et globalt samarbeid. Alle land, også Norge, må kutte egne utslipp, sier statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Olje- og energidepartementet.
Han peker på at utslipp per produsert enhet på norsk sokkel er da også vesentlig lavere enn gjennomsnittet for andre land.
– Vi vet at det vil være behov for olje og gass i tiår framover for å dekke verdens energibehov. Det skyldes blant annet at dagens felt tømmes over tid. Det er ikke grunnlag for å påstå at en politisk bestemt begrensning av produksjonen av olje fra norsk sokkel vil bidra til lavere globale utslipp, sier statssekretæren.
Svaret fra regjeringen faller ikke i god jord hos Natur og Ungdom.
– Det er pinlig at politikere i Fiji kjenner bedre til miljøkonsekvensene av norsk oljepolitikk enn våre egne politikere. Norske politikere skylder å ta på alvor både de som rammes av klimaendringene i dag og vi som skal leve med dem i framtida, sier Haldis Tjeldflaat Helle i Natur og Ungdom til NRK.
Kan forsvinne i havet
Smeltende is på polene har ført til at havnivået rundt Tonga har steget over 7 millimeter årlig siden 1993, noe som er mer enn verdensgjennomsnittet på 3,2 millimeter, ifølge Tongas klimarapport fra i fjor. Det stigende havnivået truer blant annet jordbruket, som er landets hovednæring.
Allerede er det flere samfunn på enkelte øyer som har måttet flytte til andre øyer fordi havet stiger. Lokal infrastruktur må hvert år bygges på nytt når veier forsvinner under vann og det blir flere stormer.
I tillegg deltok kronprinsen og utviklingsministeren på rugbytrening på Fiji, møtte studenter og besøkte områder som er direkte rammet av stigende havnivå.
Kronprinsen talte også til studenter ved University of South Pacific på Fiji om bærekraftig utvikling, hav og klima.
Men det ble ikke bare lovord å høste for det norske engasjementet i Stillehavet.
- Les også:
Kritiserer norsk dobbeltmoral
I brevet fra den fijianske politikerne Seini Nabou påpekes det at avstanden mellom Norge og Stillehavsøyene ikke har noe å si når det gjelder klimagassutslipp, og at utslipp fra en del av kloden gjør det farlig å leve på helt andre steder:
«Samtidig som mange, som meg, applauderer Norge for å være en av de første industrialiserte nasjonene som formelt ratifiserte Parisavtalen, vet vi også at Norge går aktivt inn for å åpne Arktis for oljevirksomhet.
Oljeboring i Arktis går ikke bare mot Parisavtalen, men også Norges egen grunnlovs §112, som sier at staten skal sikre fremtidige generasjoner retten til et trygt og sunt miljø.»
- Les også: