FHI-virolog mer bekymret for influensa enn korona denne vinteren

– Vi er nok mer bekymret for mulig retur av influensa enn for eventuelle nye koronavirusvarianter nå gjennom høst og vinter. Vaksinene mot covid-19 virker å beskytte svært bredt mot de varianter vi kjenner i dag, sier virolog Karoline Bragstad i FHI til NRK.

Sist vinter var Norge så godt som nedstengt. Det var anbefalt maks fem gjester hjemme i egen bolig. På julaften kunne man være ti om man kunne holde en meters avstand.

Maksgrensen på ti personer var en sentral del av Norges smittevernregime. Det fikk til og med Norges statsminister smertelig erfare da hun ble idømt bot på 20.000 kroner for brudd på dette.

Butikker og restauranter var stengt det meste av vinteren, og mange ble værende på hjemmekontoret.

Koronasmitten ble holdt nede. Det førte også til at en rekke andre sykdommer holdt seg borte fra befolkningen.

Til tross for en pågående koronapandemi, døde det noe færre mennesker i Norge enn en vanlig vinter.

Frykter mer alvorlig influensa

Blant voksne er influensa den største trusselen.

I en normal sesong regner man med at rundt 900 dør og 5000 legges inn på sykehus som følge av sesonginfluensa.

I fjor vinter ble det registrert så få som 11 influensatilfeller i Norge, og ingen av disse hadde blitt smittet her i landet.

Det som høres ut som en gledelig nyhet, kan imidlertid nå få en bismak.

Det betyr nemlig at det er lavere immunitet i befolkningen. Hvor dødelig årets sesong blir, avhenger av hvilke influensavirus som vil spre seg i Norge.

– Hvis vi får en kraftig spredning med influensa denne vinteren, så frykter vi at den kan bli mer alvorlig enn vi ellers er vant til, sier Bragstad.

– Så influensa i vinter kan med andre ord føre til flere dødsfall enn vi har hatt i Norge under hele koronapandemien (823)?

– Absolutt. Vi kan ikke se bort ifra at det kan skje, svarer Bragstad.

Hun forteller at FHI allerede har merket seg at andre luftveisinfeksjoner enn korona er i omløp nå.

– Blant de som testes for annet, så er over 14 prosent av tilfellene den seneste tid vanlig forkjølelse. Andelen positive for et svært vanlig forkjølelsesvirus, rhinovirus, ligger så høyt som over 60 prosent nå, og også andre forkjølelsesvirus er økende. Dessverre er det få som testes for annet enn koronavirus nå, så vi har ikke det fulle bildet.

Lite immunitet

Hun forklarer hvorfor andre sykdommer enn korona kan få en oppblomstring nå i vinter.

– Nå har vi sett lite til andre mer alvorlige luftveisvirus gjennom pandemien. Det betyr at det er født barn som aldri har blitt eksponert for denne smitten, og det er små barn som har ingen til liten eksponering. I tillegg har virus i denne tiden endret seg en del, og vi frykter at immuniteten vi har fra tidligere ikke vil dekke like godt når smitten nå kommer tilbake.

– Det kan bety at vi kan få flere smittede med influensa og RSV (Respiratorisk syncytialtvirus) enn tidligere og kanskje mer alvorlig sykdom hos barn og eldre. Men vi vet ennå ikke. Det kan være at virusene lar vente på seg, og vi slipper billigere unna akkurat denne vinteren, sier Bragstad.

Hun sier det nesten bare testes for covid-19, og at overvåkning av andre virus blir skadelidende.

– Siden det nærmest kun testes for covid-19 nå, så er vi redd vi skal oppdage spredning av influensa i Norge senere enn vi pleier. Det er derfor viktig at personer som nå oppsøker helsetjenesten med luftveissymptomer, også testes for andre luftveisvirus, påpeker hun.

Nakstad: Kan bli utfordrende i januar og februar

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at det er usikkert hvor stor influensasesong vi faktisk kommer til å få.

– Det vil blant annet avhenge av hvor flinke vi er til å holde oss hjemme når vi er syke. Samtidig vil vi påvirkes av andre land i Europa, og hvor flinke de er til det samme, sier han.

– Men influensaviruset har ikke nødvendigvis endret seg så mye på dette året, for det er ikke så mange som har vært smittet av det. Det er den lille trøsten vi har, at kanskje immuniteten vår vil holde seg godt selv om vi ikke har hatt det det siste året.

Nakstad påpeker at det alltid er utfordrende for helsetjenesten ved en toppsesong – også når det ikke er en pågående pandemi i tillegg.

– Det er ofte snakk om januar og februar at det blir veldig mange pasienter på veldig kort tid. Men klarer vi å unngå en stor bølge influensa og en stor koronabølge samtidig, så bør dette gå bra.

– Hvis vi ikke klarer å unngå det, da?

– Da blir det utfordrende. Det er klart at januar og februar er utfordrende måneder på norske sykehus på grunn av influensasesongen, også i en normalsituasjon.

Disse bør ta influensavaksine

FHI har bestilt noe over 1,8 millioner doser til influensavaksinasjonsprogrammet. I tillegg har apotekene og FHI samlet bestilt noen hundre tusen vaksiner til bruk utenom det nasjonale programmet.

Vaksinene er i produksjon og kommer til Norge i september og oktober. Fra oktober kan kommunene starte vaksineringen mot influensa.

Du bør ta vaksinen hvis du er 65 år eller eldre, er gravid eller har en kronisk sykdom. Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med risiko ved influensa, ifølge Helsenorge.no.

Én av gruppene som har økt risiko ved influensa, er for tidlig fødte barn. En fersk, norsk undersøkelse viser barn født før 32. svangerskapsuke, har økt risiko for sykehusinnleggelse som følge av influensainfeksjon. Denne risikoen vedvarer til fem års alder.

– Fra denne sesongen er derfor for tidlig fødte barn, spesielt dem født før 32. svangerskapsuke, anbefalt årlig influensavaksine opp til fem års alder, sier Bragstad.

Frykter trippel trøbbel

På Ahus er leder for infeksjonsavdelingen redd en økning i andre luftveissykdommer sammen med korona kan skape opphopning på sykehusene.

– Sykehusene merker et hardt influensa-år. Hvis vi får betydelig smitte med RS-virus (Respiratorisk syncytialtvirus), influensavirus og koronavirus samtidig, kan vi få en stor belastning på sengekapasiteten, men influensa og RS vil nok i langt mindre grad påvirke intensivkapasiteten enn covid-19 har gjort. En trippel med RS, influensa og korona en sesong vil likevel skape utfordringer, sier leder Jan-Erik Berdal ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Ahus.

– Hva bør vi gjøre?

– Vi må i hvert fall sørge for veldig god testkapasitet. Ikke bare for korona, men også for influensa og RS. For at sykehusenes akuttmottak ikke skal bli proppet av pasienter med uavklart smittestatus, trenger vi raske prøvesvar på alle disse virusene fra laboratoriene, svarer Berdal.

På sykehusene blir det ekstra vanskelig fordi alle tre gruppene bør isoleres, og det er begrenset kapasitet for dette.

– Det er et slit hver sesong

Han frykter at pasientlogistikken i sykehusene kan bli krevende, med pasienter som ikke kommer seg raskt nok ut av akuttmottakene, og som det er vanskelig å finne rom for lenger inn i sykehuset.

– Vi kan ikke trylle fram flere senger. Jeg skulle ønske det ikke var en så knapphet på sengene at vi kommer opp i dette uføret hver eneste influensasesong. Det er et slit hver sesong å plassere pasienter som er blitt syke av, eller fått forverring av underliggende hjerte- og lungesykdom på grunn influensa, sier Berdal.

Nedstengingen i de foregående koronabølgene var veldig effektive i å hindre spredning av luftveisvirus generelt.

Berdal tviler på om informasjon om håndvask og hostehygiene alene vil stoppe spredningen av virus denne vinteren.