Fem scenarioer for hvordan Ukraina-krigen kan utvikle seg

Hvor lenge vil krigen vare? Hvor mange kommer til å dø? Vil flere land bli dratt inn i krigen? Og hva med Putins fremtid?

Spørsmålene er mange og usikkerheten stor rundt hva som kommer til å Ukraina.

NRK har fått hjelp av sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll, til å vurdere fem mulige scenarioer.

Kort krig

Under dette scenarioet trapper Russland opp angrepene. Styrkene rykker frem og inntar Kyiv etter få dager. Angriperne får også kontroll over det meste av landet.

Det var nok dette Russland håpet skulle skje da de startet angrepet. Etter ti dager med krig begynner utsiktene til en rask seier å se mindre sannsynlig ut.

– Sjansen for en rask seier har gått fra dem, sier Bukkvoll.

Lang krig

Det kan bli en uklar tilstand der Russland ikke vinner, men heller ikke taper. Russiske styrker sliter med kamper inne i byene, i Kyiv og andre steder.

– Det kan nå se ut som om ukrainerne kan hindre russerne i å vinne, sier Bukkvoll.

Etter hvert vil ukrainske styrker i okkuperte deler av landet gå over til geriljakrig og angripe russernes forsyningslinjer. Det kan svekke kampviljen blant de russiske styrkene.

– Man kan se for seg en situasjon der russerne ikke når frem på noe annet vis enn å bombe sivil infrastruktur, sier Bukkvoll.

Det kan føre til veldige ødeleggelser og etterlate store områder i ruiner, slik det skjedde i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj på 1990-tallet og i syriske Aleppo i 2016.

Bukkvoll sier at russerne kan velge å ikke gjennomføre de kraftige angrepene på byene.

– Det kan det hende at russerne bare stopper opp, sier han.

Forhandlingsløsning

Representanter for Russland og Ukraina har møtt hverandre i Hviterussland ved grensen til Ukraina, senest torsdag. Det er planlagt nye møter.

– Så lenge de forhandler, vil det være urimelig å avvise det som en mulighet, sier Bukkvoll.

Hvordan en forhandlingsløsning skal kunne se ut, er vanskelig å forestille seg. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa for noen dager siden at de kunne være villige til å diskutere en form for nøytralitet.

Utvidet krig

Frykten for at krigen skal utvide seg til en tredje verdenskrig er stor hos mange mennesker. En utvidelse av krigen kan skje på tre måter.

1. Russland kan gå til angrep på andre land, for eksempel de baltiske Nato-landene eller Polen. Våpen sendes nå til Ukraina gjennom Polen. Russland kan oppleve det som fiendtlige handlinger. Lørdag sa også president Putin at sanksjonene mot Russland minner om krigshandlinger.

Det virker likevel helt usannsynlig at Russland bevisst skulle utvide krigen,

– De bruker omtrent det de har av landstyrker i Ukraina. Jeg kan ikke tenke meg at de har krefter nok til noe annet i tillegg, sier Bukkvoll.

2. Nato-land kan gripe inn, for eksempel ved å innføre en flyforbudssone. Allerede nå er det sterke reaksjoner i Vesten på bildene som kommer fra krigen.

– Hvis bildene blir mer og mer grusomme kan det påvirke vestlig opinion, sier Bukkvoll.

I en meningsmåling gjort for Reuters fredag sa 74 prosent av amerikanerne at de er for å innføre en flyforbudssone.

Spørsmålet er om de har forstått hva det betyr å innføre en slik forbudssone. I praksis betyr det at de skal skyte ned eller true med å skyte russiske fly.

Så langt har president Biden og andre vestlige ledere gjort det klart at hverken flyforbudssone eller å sende soldater inn Ukraina er aktuelt. Men grusomme bilder fra krigen kan føre til et kraftig politisk press.

3. Krigen kan bli utvidet ved et uhell, det Bukkvoll kaller en ikke-intendert eskalering.

Med tusenvis av væpnede soldater på begge sider er sjansen for et uhell absolutt til stede.

To fly kan kollidere, en flyger kan skyte ned et annet fly ved en misforståelse, en rakett kan bli skutt mot feil mål i et annet land. Listen over hva som kan gå galt i en krig er alltid lang.

Putin styrtes av sine egne

En siste mulighet er at Vladimir Putin blir styrtet som president og blir erstattet av et mer fredelig regime.

– Det ser ikke sånn ut enda, men det vil jo uansett skje fort om det skulle skje, sier Bukkvoll.

Putin kan bli styrtet på to måter. Enten ved masseopptøyer, altså ett folkeopprør,

Eller ved at deler av eliten i landet, blant dem noen i sikkerhetstjenestene, snur seg mot ham.

– Det kan også være noen i en bredere elite, blant annet blant oligarkene, Men de må få med seg noen i sikkerhetstjenestene for å lykkes, sier Bukkvoll.

Masseopptøyer og eliteopprør kan også virke sammen, Store demonstrasjoner blant folket kan føre til at Putins nærmeste snur seg mot ham.

Kan kombineres

Flere av de fem scenarioene utelukker ikke hverandre. En lang krig kan for eksempel føre til at Putin blir styrtet. Eller til en forhandlingsløsning. Eller et annet utfall.

Uansett har verden forandret seg.

Russlands forhold til resten av verden blir ikke det samme, Ukraina har skapt seg et nytt selvbilde og posisjon i store deler av verden. Europeiske land må vurdere sikkerhetspolitikken på nytt.

Og mange tusen mennesker er døde.