Frykter for nedleggelse: – Jeg fatter det ikke

– Skytingen i sommer rammet det skeive miljøet hardt. Utrolig mange ble redde for å være seg selv etter terrorangrepet, sier Fay Wildhagen.

Hun postet derfor et innlegg på Instagram, der hun sa at hun stilte opp dersom noen trengte å snakke.

Responsen på innlegget var mye større enn Wildhagen hadde trodd.

Hun mottok nemlig hundrevis av meldinger fra mennesker som trengte noen å snakke med om legning, identitet og psykisk helse:

– Jeg brukte store deler av sommeren på å svare alle. Men jeg svarte jo bare på vegne av meg selv og mine opplevelser. Jeg hadde jo ingen annen kompetanse enn min egen erfaring som skeiv.

Wildhagen kjente på en trang til å hjelpe, og ønsket å lære hvordan hun kunne gjøre dette best mulig.

Å snakke med noen som forstår

Hun ble derfor frivillig i Ungdomstelefonen, en telefon- og chattetjeneste drevet av Skeiv Ungdom.

Nå har Regjeringen foreslått å kutte den øremerkede støtten i neste års statsbudsjett. Konsekvensen er at telefonen legges ned i januar. Det sjokkerer Wildhagen:

– Det er så rart, etter alt som skjedde i sommer. Det å snakke med en annen som har vært der selv. Og som husker akkurat hvordan ting føles, hvordan det føles å kjenne seg annerledes. Det er livsviktig! Jeg fatter ikke hvordan regjeringen kan kutte dette og risikere at tilbudet blir lagt ned?

Etter Oslo-skytingen i sommer foreslo Regjeringen å øke støtten til skeive organisasjoner med 15 millioner kroner i neste års budsjett.

Nå kutter de, til tross for dette, den øremerkede støtten til Ungdomstelefonen, som gjør at de går en svært usikker framtid i møte:

– Fjerningen gjør at vi ikke har noen penger til å drive Ungdomstelefonen fra 1. januar og frem til vi kanskje får ja på søknader. Som en liten organisasjon er vi avhengig av å vite at vi får penger til å drive tilbudet, forklarer Ramstad.

Tilbudet drives med nærmere 30 frivillige, som svarer på telefon, chat og melding fire timer på kveldstid søndag til torsdag.

Sist uke svarte Helse- og omsorgsdepartementet NRK at Skeiv Ungdom kunne søke på tilskuddsordningen med frist 1. desember. Denne søknadsordningen ble opprettet grunnet kuttene i budsjettet, og skulle blant annet sørge for at organisasjoner kunne motta støtten til å opprettholde drift dersom de ble kuttet.

Problemet er at denne ordningen ikke vil være mulig for Ungdomstelefonen å søke på, fordi de faller utenfor søknadskriteriene.

NRK har nemlig fått tilgang til et brev fra Helsedirektoratet til Skeiv Ungdom der det understrekes at Ungdomstelefonen ikke har søknadsfrist 1. desember, og at Skeiv Ungdom derfor må vente med å søke til de nye ordningene kommer på plass.

– Det er først etter vi i Skeiv Ungdom har sagt ifra at depertementet sier at de ikke vet når søknadsfristen er eller hvilke tilskuddsposter Ungdomstelefonen kan søke på, forklarer Ramstad.

De fleste er barn under 18 år

Skeiv Ungdom leverte i starten av september en rapport om Ungdomstelefonen til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Rapporten viser blant annet at 7 prosent av samtalene handler om selvmord og selvmordstanker, og i 2021 var 77 prosent av brukerne under 18 år.

– Å kunne utdanne de frivillige til å klare å håndtere slike ekstremt vanskelige samtaler er noe av det viktigste man kan gjøre, sier Marlen Ramstad fra Skeiv Ungdom.

Selv tok det tid før Wildhagen klarte å bli ordentlig stolt over den hun er, noe som er grunnen til at hun ønsker å være frivillig:

– Jeg trengte trygghet og åpenhet for å stå stødig i hvem jeg er. Det er nettopp dette jeg ønsker å gi til de som tar kontakt med Ungdomstelefonen.

Ønsker åpne prosesser

I fjor fikk Ungdomstelefonen 850.000 kroner, etter å ha fått 750.000 de siste årene.

– Vi og de frivillige ber ikke om mer penger, og vi er heller ikke avhengige av en øremerking. Men vi må ha forutsigbarhet, utdyper Ramstad.

To måneder før 2023 finnes altså ikke ordningen Skeiv Ungdom skal søke på, og fra 1 januar må de legge ned driften av telefonen dersom regjeringen ikke snur.

– Vi kan ikke garantere noe for noen organisasjoner. Budsjettet ligger til behandling i Stortinget, mens helse- og omsorgsdepartementet jobber med oppdatering av regelverket, svarer statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap).

Rønning-Arnesen forklarer at de ønsker åpne søknadsprosesser der alle som søker skal få et begrunnet avslag og begrunnet tilskudd.

Dette gir ikke øremerkede tilskudd, og de ønsker derfor å begrense bruken av slike tilskudd. Hun forklarer at budsjettet i år måtte strammes inn, der hver krone teller:

– Vi har full forståelse for at 750 tusen er mye for Skeiv Ungdom, og håper de som alle andre følger nøye med på de ulike ordningene som ligger der og er åpne. Både helse- og omsorgsministeren og kultur- og likestillingsministeren mener at de skeive organisasjonene gjør en viktig jobb.

Men dersom dette er viktig for dere, hvorfor kuttes da tilskuddet som får som konsekvens at Ungdomstelefonen må legge ned driften?

– Vi forstår at Skeiv Ungdom trenger forutsigbarhet, men i et trangt budsjett må det kuttes noen steder, svarer Rønning-Arnesen (Ap).

Hun forklarer videre at helse- og omsorgsdepartementet arbeider for å få plass nye søknadsordninger, men siden lovverket pålegger seks ukers søknadsfrist på tilskudd er det usikkert når Ungdomstelefonen kan søke og kanskje motta støtte.

– Regjeringen kan umulig forstå konsekvensene

Wildhagen og Skeiv Ungdom håper nå at regjeringen snur, og at hun får fortsette å arbeide som frivillig hos Ungdomstelefonen.

– Den kompetansen jeg fikk her gjennom foredrag og et nettverk fra Skeiv Ungdom er helt nødvendig. Man klarer ikke dette alene, sier Wildhagen.

Rønning-Arnesen (Ap) trekker frem at Helse- og omsorgsdepartementet anerkjenner og ser jobben Skeiv Ungdom og Ungdomstelefonen gjør:

– Regjeringen øker støtten til skeive organisasjoner betraktelig, og dette vil komme Skeiv Ungdom til gode. Vi ser det gode arbeidet de gjør, og det å gå over til søknadsbaserte ordninger istedenfor øremerket støtte vil ikke endre dette.

Ramstad fra Skeiv Ungdom tror ikke Regjeringen forstår konsekvensene av endringene de gjør:

– Ungdomstelefonen hjelper tusenvis av unge skeive fra hele landet. For oss er det helt uforståelig at dette tilbudet skal nedprioriteres, til tross for et stramt budsjett. Regjeringen kan umulig forstå konsekvensene av dette.