– Hussain-rettsaken er en tap-tap situasjon

Fredag konkluderte Oslo tingrett med at Ubaydullah Hussain frikjennes for brudd på straffelovens paragraf 147c, som handler om oppfordring til terror.

Retten la vekt på at Hussains ytringer på Facebook ikke går så langt i å forherlige terrorhandlinger at de må forstås som en oppfordring til å iverksette dem. Hussain ble dermed enstemmig frifunnet i retten.

Jurist Anine Kierulf sier til NRK at rettssaken mot Hussain var en «tap-tap»-situasjon for samfunnet.

– Det hadde vært problematisk i forhold til ytringsfriheten dersom han hadde blitt dømt. Men nå som han er frifunnet, sender det også et uheldig signal til miljøene som bidrar til å utnytte ytringsfriheten til å fremme uspiselige holdninger i offentligheten, sier jurist Anine Kierulf.

– En frikjennelse av slike ytringer som Ubaydullah Hussain har kommet med, kan lett bli oppfattet som et signal fra retten om at det er greit med slike ytringer. Folk skal selvsagt ha lov til å ytre seg slik som de vil, men det oppmuntrer ikke akkurat til en god offentlig samtale, sier Kierulf.

Kan få flere ekstreme ytringer

Lars Gule, islam-forsker og Midtøsten-ekspert, sier at frikjennelsesdommen viser at ytringsfriheten står sterkt i norsk rett.

– Det er også positivt at Hussain ikke blir en martyr i egne og sympatisørers øyne. Baksiden er at vi kan risikere flere ekstreme ytringer på nett fra islamistmiljøer og andre grupperinger som nå føler at de har ryggen fri, sier Gule til NRK.

Begge ekspertene som NRK har snakket med, mener en frifinnelse kan føre til at flere føler seg oppmuntret til å komme med lignende hyllester til terrorhandlinger.

– De som ikke leser dommen nøye, kan sitte igjen med et inntrykk av at det er helt greit å komme med slike ytringer. Det er en fare for at flere og mer ekstreme ytringer kan bli fremsatt i større grad enn før, sier Kierulf.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

PST ønsker nye terrorlover

PST tar frifinnelsen av Ubaydullah Hussain til etterretning.

– Det er vanskelig å kommentere hva en slik frifinnelse vil innebære, men det vi observerer er at det er flere som drar til Syria. Nå drar de ikke bare fra Østlandet, men fra hele landet, sier Martin Bernsen, informasjonssjef i PST til NRK.

Bernsen opplyser at PST jobber med en høring om nye terrorlover som skal til justisdepartementet innen 16. oktober. Han ønsker ikke å gå i detaljer om hva høringsforslaget går ut på.

– Forslaget er ikke ferdig utarbeidet, sier Bernsen.

Gule og Kierulf er begge skeptiske til hva en eventuell lovendring kan innebære.

– Det vil være naturlig for PST å vise til denne avgjørelsen i sin argumentasjon for å få en lovparagraf som vil forby forherligelse av terrorhandlinger. Om de når gjennom med et slikt forslag, gjenstår å se, sier Gule.

– En ting er å forby oppfordring til ulovlige handlinger, slik som dagens lovverk gjør. Dersom det PST ønsker, er en kriminalisering av forherligelse av terror eller vold, kan det være svært problematisk for ytringsfriheten. Slike forslaget har vært diskutert og forkastet, slik jeg ser det med god grunn, sier Kierulf.

Raja: Har Hussain tråkket over grensen?

Venstre-politiker Abid Raja ønsker ikke å diskutere om rettens avgjørelse om å frifinne Hussain var riktig. Han oppfordrer heller til politisk debatt om hvorvidt lovverket man har i dag er riktig.

– Det er ikke noen tvil om at vi skal ha ytringsfrihet i Norge. Spørsmålet er om Hussain har tråkket over grensen for det som er en akseptabel form for ytring. Det er nok mange som er ubekvem med at Ubaydullah Hussain får gå fri etter de tingene han har sagt, sier Abid Raja til NRK.

– Hyllester til direkte terrorangrep har nå blitt legitimert av domstolen. Da er det opp til oss politikere å ta stilling til om det er en samfunnsutvikling vi vil ha. Jeg etterlyser en debatt om slik ytringer burde straffereguleres, sier Raja.

Hadia Tajik (Ap), som leder i justiskomiteen, ønsker ikke å uttale seg om enkeltsaker i rettssystemet.

– På prinsipielt grunnlag er det ingen tvil om at forherligelse av terror er uakseptabel. Det er derimot tvil om vi bekjemper slike ytringer best med straff og dom, eller om dette har en motsatt effekt ved å gjøre dem til meningsmartyrer, sier Tajik til NRK.

– Jeg vil mane til varsomhet ved spørsmålet om vi skal forby ekstreme politiske ytringer. Et slik forbud vil trolig ikke ha den effekten vi ønsker på de miljøene, som vi vil kvitte oss med. Det kan også gå på akkord med verdiene vi vil at landet vårt skal være bygget på, sier Tajik.