Hopp til innhold

Færre vil ta privatisteksamen

Elevorganisasjonen: – Høyere avgift rammer de svakeste elevene.

Langehaug

TAR OPP FAG: Maja Langehaug var skolelei da hun gikk på videregående, og tar opp fag som privatist.

Foto: NRK/Anne Lindholm

Fra 2009 til i fjor gikk antallet elever som meldte seg opp til privatisteksamen fra 41.000 til 68.000. For første gang på seks år er det nå en nedgang i antallet som vil ta privatisteksamen.

En årsak kan være flere endringer som trådte i kraft 1. januar. Blant annet vedtok Stortinget i statsbudsjettet for 2015 at eksamensavgiften skulle gå opp.

Var skolelei

Nå koster det 1000 kroner per eksamen for førstegangsprivatister og 2000 kroner for forbedringsprøve, mot 403 og 826 kroner i fjor.

Maja Langehaug droppet ut av videregående for ti år siden.

– Jeg var ganske skolelei, og der og da var det pengene som fristet mest, sier hun.

Etter å jobbet i familiens renholdsfirma i ti år, hadde hun lyst til å gjøre noe nytt.

– Da så jeg fort at jeg trengte studiekompetanse. Nå trenger man jo nesten det for å jobbe på Rimi, sier Langehaug.

Var ambisjonen

– Vår ambisjon har vært å få ned antallet privatister, sier Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Hun mener det er for tidlig å si hva som er årsaken til nedgangen i privatisteksamener i år, men er fornøyd med at antallet går ned.

Privatisteksamen

Denne oversikten viser antall personer som meldte seg opp til privatisteksamen sammenlagt høst og vår. Hvis den samme kandidaten tok eksamen både høst og vår, vises den som to i statistikken. Hvis kandidaten har meldt seg opp til eksamen i flere fag i samme semester, teller denne som én kandidat.

Foto: Grafikk: Mari Grafsrønningen

Kristoffer Hansen, leder i Elevorganisasjonen, mener avgiftsøkningen rammer feil gruppe privatister.

– De som rammes hardest av avgiftsøkningen er de som trenger privatistordningen mest. Elever med ressursterke foreldre har ofte råd til å betale den ekstra avgiften uansett, sier han.

Den største gruppen av de som dropper ut av videregående har foreldre som bare har grunnskoleutdanning.

Kristoffer Hansen

Leder i Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen.

Foto: Yngve Horvei/Elevorganisasjonen

– Man kan si at taperkortet i skolegangen går i arv. Jeg tror aldri det var intensjonen å ramme de svakeste elevene, men det er det som skjer, sier Hansen.

Tror de fleste «pynter»

Statssekretær Jordahl tror ikke det er de som trenger studiekompetanse som rammes av de nye reglene.

– Jeg tror de fleste som benytter seg av privatistordningen er de som har høye ambisjoner for videre studier, og jeg mener det er urimelig at disse pålegger det offentlige en kostnad for å forbedre karakterene sine, sier hun.

NRK har ikke lykkes i å finne en nasjonal statistikk på hvor mange av de som tar privatisteksamen som trenger vitnemål, og hvor mange som forbedrer snittet sitt.

De private gymnasene Sonans og Bjørknes oppgir at nærmere halvparten av elevene deres er der fordi de trenger studiekompetanse.

AKTUELT NÅ