EU kan frede norske forbrukeres reklamasjonsrett

Når nordmenn går ut butikkdørene med nyinnkjøpte varer under armen, har de en rett til å klage på produktene som mange andre europeere bare kan drømme om:

I hele fem år kan vi levere tilbake varen og få den reparert, hvis noe er galt med den. Hvis ikke, kan vi få en helt ny vare.

Dette gjelder produkter som skal holde en stund, som biler, TV-skjermer eller vaskemaskiner.

Dette er langt sterkere forbrukerrettigheter enn de fleste andre europeere har. I Bulgaria, for eksempel, må varen klages på allerede før det har gått ett år.

Les mer om reklamasjonsretten: Dette må du være klar over om du tar julehandelen i Sverige

Har vært truet i flere år

Men mens forbrukerne har nytt godt av de norske reglene, har myndighetene og forbrukerorganisasjoner lenge vært bekymret.

Politikerne i EU har nemlig diskutert i årevis om reklamasjonstiden i alle EU-landene bør bli helt lik.

De har argumentert med at dette vil sikre best mulig konkurranse over landegrensene.

EU-kommisjonen foreslo i flere ulike forslag mellom 2015 og 2017 at alle EU-land må følge den samme reklamasjonsretten, og at den bør vare i maksimalt to år.

Avgjørelse gir håp for Norge

Nå kan imidlertid norske forbrukere puste lettet ut, og senke skuldrene, tror Forbrukerrådet.

I slutten av februar bestemte en komité i EU-parlamentet, som jobber med forbrukerrettigheter og EUs indre marked, at landene selv bør få avgjøre hvor lang reklamasjonstid kundene skal få ha.

Det er svært gode nyheter, sier forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet, Audun Skeidsvoll:

– Komiteen har sendt et viktig og klart signal. Dette er et godt steg i riktig retning, sier Skeidsvoll til NRK.

Skal avgjøres av EU-rådet

Saken vil nå bli behandlet ferdig av EU-rådet, der det sitter representanter fra alle EU-landene.

Skeidsvoll understreker at saken ikke er endelig avgjort, men sier likevel EU-rådet trolig vil ende opp med å la landene selv bestemme hvor lang reklamasjonstid de vil ha.

– Vi vet at mange i EU-rådet er svært lite begeistret for å redusere forbrukerrettighetene i Europa, sier Skeidsvoll.

Han peker også på standpunktet til EU-kommisjonæren Věra Jourová, som har ansvaret for forbrukerrettigheter i EU.

– Hun har sagt at hun ikke vil bli den første EU-kommisjonæren som reduserer forbrukerrettighetene i Europa, sier Skeidsvoll.

– Har vært under press lenge

Senterpartiet er svært kritisk til planene om å redusere reklamasjonstiden, som har ligget på forhandlingsbordet hos EU-politikerne.

Stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik sier avstemningen i EU-komiteen «peker i positiv retning», men venter likevel med å slippe jubelen løs:

– Norske forbrukerrettigheter har vært under press fra EU i mange år. Det gjenstår fortsatt å se hva som skjer, og er det er ingen grunn til å være sikker på hva fremtiden vil bringe når det gjelder reklamasjonsrettigheter for norsk forbrukere, sier Gjelsvik.

Han sier det er svært viktig å la land selv bestemme hvor sterke rettigheter forbrukere skal ha.

– Man må kunne ha nasjonale regler som er strengere enn det EU legger opp til, sier Gjelsvik.

Han mener Norge må ta i bruk retten til å nekte å innføre forslaget, dersom det blir vedtatt i Brussel.

– Da er det åpenbart at Norge må bruke sin reservasjonsrett i EØS-avtalen og si nei, sier Gjelsvik.

Regjeringen: «Har jobbet aktivt mot forslaget»

Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) skriver i en e-post til NRK at regjeringen har forsøkt å stanse EUs planer.

Han beskriver EU-kommisjonens forslag om å begrense reklamasjonstiden til to år som «svært urimelig» og «en betydelig reduksjon av forbrukervernet».

– Regjeringen har jobbet aktivt mot forslaget, skriver Skaug.

Han mener dette kan ha bidratt til EU-komiteens nei til å nekte land å selv bestemme hvor lenge forbrukerne kan klage på varene.

Han understreker også at saken fortsatt ikke er ferdig behandlet i EU-systemet, men skriver:

– Vi er optimistiske, og tror saken vil få et positivt resultat for norske og europeiske forbrukere.