Etterlyser tilbakemeldinger når nybakte mødre møter «ammepolitiet» i helsetjenesten

«Rull inn puppen! Jeg trodde ikke ammepolitiet eksisterte i virkeligheten. Helt til jeg fikk barn selv.»

Victoria Marie Evensen er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo og nybakt mamma. Hun trodde ikke ammepolitiet fantes før hun selv opplevde å amme i fire-fem timer i strekk og fortsatt holdt et sultent og skrikende barn i armene.

I en ytring, som NRK publiserte i dag, kritiserer hun det norske ammesamfunnet.

«La meg først begynne med å skryte av helsevesenet og svangerskapsomsorgen i Norge. Vi har hele veien blitt møtt av vennlige, kompetente og kunnskapsrike fagfolk. Vi har følt oss trygge og veldig godt ivaretatt.

Dette er derfor ikke en kritikk av svangerskapsomsorgen generelt, men av at det fortsatt er slik at du nærmest er mislykket som kvinne dersom ikke brystene dine er melkesprutende fontener og du ammer 100 %.»

Erkjenner at problemstillingen finnes

I 2001 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en anbefaling om at spedbarn bør fullammes i seks måneder og at ammingen bør fortsette i 24 måneder dersom mor og barn trives med dette. Videre lyder det i anbefalingene fra myndighetene at barnet kan få fast føde fra de er fire måneder, men at delvis amming skal være bra for mor og barn.

De fleste nybakte mødre betviler derfor ikke at amming og morsmelk er det aller beste for barnet de første månedene, men det finnes en rekker tilfeller der mødre sliter med å få barnet til å ta til seg næring.

Ifølge Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, opplever de aller fleste kvinner utfordringer med ammingen.

– Dersom mor tross god ammeveiledning likevel ikke ønsker å amme, skal hun møtes med forståelse og respekt av helsepersonell, sier hun.

Carlsen erkjenner imidlertid at det finnes tilfeller der mødre opplever møtet med helsepersonell som utrivelig.

– Vi vet at dette skjer, og på bakgrunn av dette er vi ofte ute for å gi informasjon til fagpersoner. Vi må møte kvinner og deres behov. Det er kvinnen og barnet som må være fornøyd, og da må helsepersonell støtte den beslutningen de tar og gi de god og riktig informasjon.

Etterlyser tilbakemeldinger

«Det er skam knyttet til å ikke klare å leve opp til idealene som påtvinges. Er det virkelig nødvendig? Når vi vet at morsmelkerstatning også er veldig bra? Hva skal vi da med mødre som skammer seg og sultne spedbarn?", lyder det i Evensens ytring.

Hun avslutter med å si følgende til ammepolitiet:

«Rull inn puppen, ta dere en bolle og ta vare på oss mødre på en god måte.»

Carlsen på sin side er opptatt av at mødre som har blitt møtt på samme møte som Evensen beskriver i sin ytring, bør si ifra ved å ta kontakt med for eksempel lederen ved helsestasjon.

– Det er viktig at kvinner som blir møtt på en måte der de ikke får den hjelpen og støtten de trenger tar opp dette i etterkant. Helsepersonell trenger denne tilbakemeldingen for å kunne gi et godt tilbud til alle, sier hun.