Etterlyser bedre intensivkapasitet fremfor tiltak

– Det som er årsaken til at vi setter inn disse tiltakene er sykehuskapasiteten. Det er litt uklart for meg hva denne tålegrensen egentlig er, sa Kalager under Debatten tirsdag kveld.

Hun viste til at det nå er litt over 300 innlagte koronapasienter ved norske sykehus, i et land med over 5 millioner innbyggere.

– Sykehusene har kriseberedskap og de har kriseplaner. Helse Sør-Øst skrev i en rapport i fjor at de kunne ta inn inntil 2600 pasienter med covid, og opptil 700 intensivplasser. Vi er jo veldig langt unna det. Hvorfor setter vi da inn tiltak mot befolkningen framfor å øke kapasiteten, som det er beskrevet at man kan gjøre, spurte hun.

Frykter overbelastning

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol svarte at disse beredskapsplanene innebærer at man skal utsette planlagt behandling.

– Vi ser samlet på belastningen, ikke bare sykehusinnleggelser. Men også hvordan helsedirektoratet beskriver situasjonen i kommunene. Vi har et ansvar for å ivareta alle pasienter, ikke bare covid-pasienter, sa Kjerkol.

– Vi har fått veldig klare faglige råd om at tjenesten er under press, og at det også går utover prognoser til pasientene innenfor flere behandlinger, sa hun.

• Les mer: Dette er de nye tiltakene

Smitter lettere

På tirsdagens pressekonferanse brukte både statsminister Jonas Gahr Støre, helse – og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og helsedirektør Bjørn Guldvog kapasiteten i helsevesenet og spesialisthelsetjenesten som et argument for de nye tiltakene.

Helsedirektoratet skriver i sine siste faglige råd til regjeringen at det er en risiko for at Norge havner i en situasjon der behovet for nødvendig helsehjelp overstiger det som er mulig å tilby både i kommunene og ved sykehusene.

FHI og Helsedirektoratet mener det er grunn til å tro at omikron-varianten smitter lettere enn tidligere virusvarianter, noe som igjen kan føre til at flere er alvorlig syke.

– Har forspilt muligheter

Det er i dag 320 koronapasienter på norske sykehus. Tirsdag fikk 50 av koronapasientene respiratorbehandling, og 90 lå på intensivavdeling.

Disse er smittet av deltavarianten av viruset.

Jon Henrik Laake er overlege ved intensivavdelingen på Rikshospitalet og leder i Norsk anestesiologisk forening.

I Dagsnytt 18 tirsdag kritiserte han norske helsemyndigheter for ikke å ha oppgradert intensivkapasiteten ved norske sykehus de siste 15 årene.

Han påpeker at kapasiteten er mer eller mindre den samme i dag som den var da pandemien startet 12. mars 2020.

– Vår oppfatning er at man har forspilt muligheter hver eneste dag. Man kunne tatt grep da pandemien var et faktum, men aller helst lenge før det, sier Laake.

– Covid som skaper kapasitetsutfordringer

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier andelen intensivpasienter som er covid-pasienter nå er rundt 30 prosent.

Resten er innlagt på grunn annen sykdom, som RS-smitte og influensa. I tillegg skyldes en del av kapasitetsproblemene i helsevesenet og kommunene sykefravær.

– Når går det en grense for forholdsmessighet etter smittevernloven når covid er en del av problemet, men ikke hele?

– Nå er nok det problemet vi ser foran oss – fire fem uker frem i tid – med smitte av omikron og en eksponentiell smitte – det er i hovedsak covid-smitte, sier Guldvog til NRK, og legger til:

– Helsetjenesten kunne i år – som andre år – håndtert en RS-virus-periode og en influensasmitte, men det er covid som skaper kapasitetsutfordringene i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, på toppen av ganske mye annen sykdom.

– For lav styrkning

I NRK Debatten fikk Guldvog spørsmål om det stemmer at intensivkapasiteten i Norge har stått på stedet hvil over flere år.

– Det har nok vært en for lav styrking over flere år. De faktiske plassene på intensiv har stått på stedet hvil. Kapasiteten – som kan iverksette i ekstrem situasjon, har man planlagt for. De kan klare en enorm mengde med koronapasienter i en kort periode, men de kan ikke stå i det i en lang periode, sier Guldvog.

I kveldens debatten fikk han spørsmål om hvorfor norske helsemyndigheter ikke har bygget opp intensivkapasiteten de siste årene, fremfor å innføre nye tiltak.

– Jeg kunne sagt vi tåler 400, 500, 600, 700, men for hver av de tallene har det konsekvenser for andre pasientgrupper. Det er det som er poenget, for det har det allerede, sier Guldvog.

– Ikke tydelig ja eller nei

– Noe jeg synes er betenkelig er at man bruker restriktive tiltak nå, ettersom kapasiteten i helsevesenet er noe myndighetene har kontroll over, sier jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo til NRK.

Han mener både nåværende og tidligere regjeringer burde ha gjort noe med intensivkapasiteten.

Ifølge Graver er det er vanskelig å vurdere om smittevernloven åpner for så inngripende tiltak regjeringen innførte tirsdag. Bakgrunnen for spørsmålet var i utgangspunktet at store deler av den norske befolkningen nå er vaksinert.

– Det er ikke enkelt å svare tydelig ja eller nei på. Restriksjonene styres av forholdsmessighet, og man må se på hvor truet helsevesenet faktisk er. Det er en vanskelig vurdering, som preges av både faglige og politiske momenter, sier han.