I rapporten, datert desember 1984, står det at datidens ledere i Sovjetunionen la stor vekt på såkalte «aktive tiltak» for å forsøke å påvirke politiske prosesser til fordel for Sovjetunionen.
Ett av tiltakene var bruk av såkalte «påvirkningsagenter». Dette var agenter som hadde posisjoner som gjorde at de kunne påvirke beslutningsprosesser i landet de opererte i.
Politiet mente Treholt var påvirkningsagent
I rapporten fra Politiets overvåkingstjeneste (POT), heter det blant annet:
«(...) ut fra det man kjenner til om siktedes (Arne Treholt, red.anm.) engasjement i politisk virksomhet, synes det er svært sannsynlig at KGB (Sovjetunionens hemmelige tjenester, red.anm.) har benyttet siktede i sine politiske påvirkningsoperasjoner.»
Én av årsakene skal ha vært Treholts nære forhold til tidligere Handels- og skipsfartsminister og Havrettsminister Jens Evensen.
I rapporten står det blant annet:
«Ut fra flere vitneforklaringer fremkommer det (...) at det var siktede (Arne Treholt, red.anm.) som hele tiden ønsket at EVENSEN skulle påta seg politiske verv, og EVENSEN har i sin vitneforklaring opplyst at siktede ble meget fornærmet over at EVENSEN ikke var villig til å stille som kandidat til formannsvervet i Arbeiderpartiet.»
Skulle påvirke atomvåpensoner i Vest-Europa
En av årsakene til at datidens POT mistenkte Treholt for å være en «påvirkningsagent», var Treholts engasjement rundt utplassering, stasjonering og modernisering av Natos atomraketter i Vest-Europa.
Da Arbeiderpartiet nedsatte et såkalt rakettutvalg før landsmøtet i 1983, var Evensen én av medlemmene. Det var ikke Treholt. Likevel skal Treholt ha vært særdeles aktiv overfor utvalgets medlemmer for å få et klart nei til utplassering av raketter i Vest-Europa.
I rapporten står det blant annet:
«Mens utvalget var i arbeid, utviste siktede (Arne Treholt, red.anm.) stor aktivitet (...). I denne forbindelse er det kjent at han sammenkalte til flere møter hjemme hos seg selv, hvor han forsøkte å påvirke møtedeltakerne til å gå inn for sitt syn, og han forfattet et utkast til innstilling fra utvalget (...).»
Utkastet ble stoppet hos utvalgets sekretær, Thorbjørn Jagland, som mente det ville være uakseptabelt for Arbeiderpartiet å gå inn for innholdet.
Da forsøket ikke lyktes, forsøkte Treholt å få gjennom et utkast i Oslo Arbeiderparti.
I rapporten står det:
«Siktede gjorde dette uten at han overhodet hadde noe med utvalget å gjøre, og han hadde heller ingen politiske verv som skulle tilsi en slik aktivitet fra hans side.»
– Bevisnød
Arne Treholt sier til NRK at påstanden om at han var påvirkningsagent kom opp høsten 1984, under forberedelsene til rettssaken mot ham.
– Den ble hentet ut av skapet i fordi påtalemyndigheten var i bevisnød. Initiativet kom som et resultat av at de hadde konkludert med at materialet de hadde ikke holdt til tiltale etter spionparagrafen - paragraf 90 i straffeloven. Denne påstanden er forlegst lagt død, så jeg ser ikke poenget i å lage en skandale av dette 35 år etter, sier han.
– En rettssak med tiltale om påvirkningsagent, ville umiddelbart ha satt Arbeiderpartiet på tiltalebenken, mistenkt for å være upålitelig i forsvars- og sikkerhetspolitikken, sier Treholt.
Han peker på at han og Thorbjørn Jagland samarbeidet tettt om utgivelsen av boken «Atomvåpen og usikkerhetspolitikk» i 1980 og om en oppfølgende bok et års tid senere hvor Jens Evensen la frem sitt traktaforslag til en atomfri sone i Norden.
– Jagland og jeg var gode venner. Jeg oppfattet alltid at Jagland var på bølgelengde med Evensen og meg i synet på atomvåpenfrie soner, mellomdistanse- og krysserraketter i Vest Europa. Hvem som påvirket hvem, har jeg ikke tenkt så mye på. Han var neppe mer meningssterk enn meg selv.
NRK har ikke lyktes å få kommentar til saken av Thorbjørn Jagland.