Etterforsker overgrep mot barn: – Det verste er barnegråten

Innerst på politihuset i Drammen sitter politibetjent Anette Slatlem. Utsikten over bybroen og elven står i sterk kontrast til bildemateriale som befinner seg inne på Anettes kontor.

– Hver dag før jeg går på jobb må jeg forberede meg mentalt på hva jeg kan komme til å se. Det gjør jeg for å takle jobben min, sier Slatlem.

– Barnegråten stikker i hjertet

Hun har jobbet ved sedelighetsavsnittet i Drammen i fem år, og sier jobben er mentalt belastende.

– Det er forferdelig å se bilder og film av barn som helt tydelig har det vondt. Det aller verste er lyden. Barnegråten stikker deg rett i hjertet, sier hun.

På sedelighetsavsnittet på politihuset er det stille i gangene. Kontoret til 31-åringen er dekorert med bilder laget av hennes egne barn.

– Man får heldigvis et mer profesjonelt forhold til det når man jobber mye med det. Samtidig hender det jeg tar med meg jobben hjem. Det er vondt, og det ble vanskeligere når jeg selv ble mor, sier Anette.

• Les mer: Politiet sliter med å rekruttere: - Få vil etterforske overgrep mot barn

​

Sliter med å rekruttere etterforskere

I en rapport fra politiet ble det konkludert med at kapasiteten og kompetansen rundt overgrepssaker på nettet er bekymringsfullt lav. Slatlem sier hun er helt enig i rapportens konklusjon.

– I dag er ikke etterforskningsjobben et prestisjeyrke. Lønnen er lavere enn tidligere, og det følger ikke med noen ekstra goder, sier politibetjenten.

Hun forteller at de unge og uerfarne i politiet ofte må jobbe med overgrepssakene.

– De som begynner å jobbe med dette feltet forsvinner ofte etter kort tid. Det fører til at unge nyutdannede politifolk ofte blir satt på de mest groteske overgrepssakene. Sånn burde det ikke være, mener Slatlem.

– Vanskelig å fatte

Hun forteller at arbeidet også er enormt givende, men at noen saker tærer mer på kreftene enn andre.

– Selv synes jeg det er tungt å jobbe med overgrep mot spedbarn. De er helt maktesløse, og det er vanskelig å fatte hvordan mennesker kan ønske å skade så små barn for livet, sier Anette.

Politifolk som jobber med mentalt belastende saker har faste møter med psykolog for å få bearbeidet inntrykkene.

– For meg har det å ha gode kolleger som gjør det samme som meg vært god hjelp. De vet hva dette handler om. Selvfølgelig har jeg god støtte i familien min, men jeg tror ikke de noen gang kan forstå hvordan det er å se inn i disse barnas øyne, sier Anette.