Først i verden med å forsyne oljefelt med havvind: – Beste vi kan håpe på er å gå i null

– Det er mange steder i verden der havet er dypt og flytende havvind kan ta vekk stor produksjon av dieselbasert strøm. Så det er marked og rom for dette, men vi må bygge flere, og vi må få erfaring, sier statsminister Erna Solberg til NRK.

– Så du er trygg på at det ikke nå går milliarder av skattekroner til noe som aldri blir lønnsomt?

– Nei, jeg er helt sikker på at vi klarer å få dette lønnsomt. Så er det klart at vi nå gir penger til en utvikling samtidig som vi får ned CO₂-utslipp, sier Solberg.

Statsministeren besøkte Equinors kontor på Fornebu i ettermiddag i anledning den offisielle overrekkelsen av Plan for Utbygging og Drift (PUD) av havvindprosjektet Hywind Tampen.

Seansen skjedde samme dag som det ble kjent at endelig investeringsbeslutning var tatt.

Prosjektet består av 11 flytende vindturbiner som skal forsyne feltene Snorre og Gullfaks med strøm en gang i 2022.

Trenger statsstøtte

Det er første gang i verden at olje– og gassfelt skal forsynes med kraft fra flytende havvind. Men spesielt lønnsomt er det ikke.

Derfor må skattebetalerne stille opp med mesteparten av de 5 milliardene Equinor og partnerne regner med å bruke på prosjektet.

• 2,3 milliarder dekkes av Enova
• 566 millioner dekkes av Næringslivets NOx-fond
• 1,66 milliarder dekkes indirekte gjennom skattefradrag

Men selv når Equinor og partnerne kun dekker omtrent 9 prosent av kostnadene selv, er det langt igjen til det blir butikk av flytende havvind.

– Det beste vi kan håpe på er at prosjektet går i null, sier konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, Pål Eitrheim til NRK.

Vil ikke røpe hvor langt unna lønnsomhet de er

På pressekonferansen opplyste Equinor at kostnadene ved flytende havvind har falt om lag 70 prosent siden den første demo-møllen ble satt opp utenfor Karmøy i 2009. Men fortsatt er det et stykke igjen.

– Vi har satt oss en hårete ambisjon om at flytende havvind skal være konkurransedyktig i et 2030-perspektiv. Da må vi ned i en kostnad på mellom 40 og 60 euro per megawattime, sier Eitrheim.

Med en eurokurs på 10 kroner tilsvarer dette 40 til 60 øre per kilowattime.

– Hvor langt unna er dere det i dag?

– Jeg ønsker ikke være helt konkret på det, men vi har et gap til de nivåene, ja. Men jeg er optimist, svarer Eitrheim.

Samtidig understreker han at å nå lønnsomhet ikke er gjort over natta. Equinor trenger flere og større prosjekter enn Hywind Tampen for å få nok «læring». Samtidig fortsetter kostnadene til konkurrentene landbasert vind og sol å falle.

– Du er ikke redd for at du aldri klarer å ta dem igjen?

– Det er ikke alle områder i verden man har store nok arealer til å bygge ut sol eller vind på land. Og samtidig har man lite potensial for bunnfast havvind fordi havet er for dypt. Da må man gå flytende, og så er det vår jobb å få dette så konkurransedyktig som mulig.

Bransjeorganisasjonen Wind Europe anslo i 2018 at kostnadene ved dagens prosjekter innen flytende havvind ligger på 1,80–2,00 kr per kilowattime. NRK er ikke kjent med om dette er i nærheten av hva Hywind Tampen ligger på.