Er «avhengig» av statsstøtte – selv om de kan skrive av det meste på skatten

– Prosjektet er viktig, og vi håper at det lykkes, men vi i SV mener at Equinor burde ha bidratt mye mer selv, sier energipolitisk talsmann i SV, Lars Haltbrekken.

22. august kunne statsminister Erna Solberg slippe nyheten: Equinor og partnerne får 2,3 milliarder kroner fra Enova for å bygge havvindparken Hywind Tampen i Nordsjøen.

Enova er et statlig selskap som deler ut støtte til bedrifter og privatpersoner som vil gjøre tiltak for å få ned klimagassutslippene.

Den ene Equinor-støtten på 2,3 milliarder er omtrent det samme som Enova betalte ut i støtte i hele fjor.

Men på toppen av dette kan Equinor skrive av 78 prosent av utgiftene til prosjektet – gjennom skattereglene på sokkelen.

Tar vi også med millionstøtten fra næringslivets Nox-fond, sitter Equinor og partnerne igjen med en regning på cirka 470 millioner kroner. Dette tilsvarer 9 prosent av totalkostnaden på cirka 5 milliarder.

Uten Enova-støtten hadde utgiftene blitt 976 millioner kroner. Enova-støtten på 2,3 milliarder utgjør altså «bare» en forskjell på 506 millioner på grunn av skattefradraget.

Equinor omsatte i fjor for 700 milliarder kroner.

– Har et ansvar

– Det er ikke noe tvil om at Equinor er blant de selskapene i Norge som har bidratt mest til den klimakrisen vi i dag er vitne til, og som dermed også har et ansvar for å kutte utslipp, sier Haltbrekken.

Hywind Tampen består av elleve flytende vindturbiner og skal produsere strøm til oljefeltene Gullfaks- og Snorre i Nordsjøen.

Grunnen til at olje- og gasselskaper kan trekke fra 78 prosent av utgiftene, er at staten tar 78 prosent av inntektene når feltene begynner å produsere olje- eller gass.

Men det som skiller Hywind Tampen fra et olje- og gassfelt, er at vindmøllene ikke vil gi staten særlig med inntekter.

• LES OGSÅ: Reagerer på Equinors milliard-søknad

– Avhengig av støtte

Pressekontakt i Equinor, Eskil Eriksen, forsvarer likevel statsstøtten og skattefradraget.

– Hywind Tampen er et prosjekt som vi ikke fikk lønnsomhet i, selv om prosjektet skulle bli omfattet av petroleumsskatteloven. Derfor valgte vi å søke på Enova sitt program for innovative energi og klimatiltak. Uten den støtteordningen ville vi ikke klart å realisere dette prosjektet, sier han.

Ifølge Eriksen har Equinor jobbet med flytende havvind i nesten 20 år. Han påpeker at teknologien potensielt kan bidra til å løse de store energiutfordringene som verden står overfor.

– Og vi er fortsatt der at vi ikke har en teknologi som er lønnsom, og vi er avhengig av støtte for å realisere den. Det har skotske myndigheter gjort, og det har norske myndigheter besluttet å gjøre med Hywind Tampen, sier han.

Equinor og partnerne skal ta en endelig investeringsbeslutning på Hywind Tampen i løpet av året.

ESA må godkjenne

– Vi tolker denne søknaden som et ønske fra petroleumsnæringa til å lære seg teknologien offshore havvind, sier kommunikasjonssjef i Enova, Eiliv Flakne.

Siden statsstøtten til prosjektet er så høy, må den godkjennes av EFTAS overvåkningsorgan ESA. Saken skal trolig behandles i løpet av 2019.

Flakne bekrefter at skatteregimet på sokkelen har vært tema i dialogen med ESA.

– Så dere er trygge på at dette kan gå gjennom?

– Nei, det kan vi aldri være. Uten at Hywind Tampen-prosjektet er i noen særstilling, så er ESA suveren og gjør sin vurdering på helt selvstendig grunnlag, sier han.

– Henger ikke på greip

Klimapolitisk talsmann i Høyre, Stefan Heggelund, mener flytende havvind kan bli et nytt norsk industrieventyr. Han sier det er helt nødvendig at staten hjelper mye til i startfasen.

– Jeg er overrasket over at det er SV av alle partier som kritiserer dette. Vi har hele tiden hørt at vi satser for lite på havvind, men nå når vi setter i gang en stor startbevilgning til flytende havvind, da får vi beskjed om at vi satser for mye på det. Det henger ikke på greip, sier Heggelund.

• LES OGSÅ: – Ein kan ikkje berre flytte ut på havet det ein ikkje vil sjå på til lands