SVs programkomite vil ta Equinor ut av utlandet, og sier nei til vindkraft på land.

Flytende havvind. Lokale turbiner. Og planmessig avvikling av olja. Alt dette skal inngå i det folkelige grønne skiftet som SVs programkomite i dag presenterte i sitt forslag til partiets nye politikk.

Men partiet sier nei til vindkraft på land, og tar dermed et steg bort fra Miljøpartiets satsing på vindkraft.

Programforslaget, som har fått navnet «For de mange, ikke for de få», ble lagt frem på en livestream på partiets facebookside i dag, av programkomiteens leder Kirsti Bergstø og nestleder Arne Nævra.

Vil ta Equinor hjem

Som en del av partiets grønne næringspolitikk, ønsker SV nå å sette en stopper for Equinors investeringer i utenlandske oljeprosjekter. Programkomiteen viser blant annet til Equinors mislykkede USA-satsing.

Akkurat det er en dårlig ide, mener Espen Barth Eide. Han er Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, og er nestleder i Stortingets energi- og miljøkomite.

– Derimot ønsker vi at Equinor blir en motor i nyindustrialiseringen av Norge inn i fornybar-alderen, og som sådan bør de fortsatt være engasjert både hjemme og ute; men vi må sikre et mye tydeligere eierskap og tydeliggjøre statens mål med eierskapet, skriver Eide i en SMS til NRK.

Uenig om når de vil legge ned oljen

I programforslaget holder komiteen fast på å innføre en utvinningsavgift på petroleum, «for å få takten ned».

I tråd med partiets eksisterende politikk, foreslår komiteen å avskaffe leterefusjonsordningen for petroleumsnæringen. De vil også redusere utslippene av klimagasser på norsk sokkel med 50 prosent innen 2030.

Partiet vil erstatte oljenæringer med grønne næringer gjennom en aktiv næringspolitikk. Men hvor raskt avviklingen skal skje, er komiteen uenige om. Flertallet vil ikke knytte et årstall til når avviklingen skal være gjennomført. Men en dissens i komiteen mener dette målet må festes til et årstall, og en ytterligere dissens mener avviklingen må skje innen 2030.

Nei, eller tja, til vindkraft

Programkomiteen sier også nei til vindkraft på land, men vil vurdere å tillate småskala-turbiner til lokalt bruk der det er ønske om det.

Et mindretall bestående av blant andre finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski sier derimot ikke kategorisk nei til vindkraft på land.

De skriver i sin dissens at «SV vil stille strenge krav ved utbygging av vindkraft på land», og at «utbygging av vindkraft må prioriteres i områder som allerede er bygget ut og industrialiserte områder, og vi må si nei til utbygginger av vindkraft der det kommer i konflikt med truet natur.»

Leder for programkomiteen, Kirsti Bergstø, understreker at programmet går inn for å stoppe videre utbygging av vindkraft på land.

– Flertallet i komiteen ønsker å si nei til mer vindkraftutbygging på land og i kystnære områder, med noen veldig få unntak, sier Bergstø.

– Hvilke unntak?

– Det må vurderes fra sak til sak, men her snakker vi om småskala, desentraliserte turbiner ved industribygg eller gårdsbruk der det er lokalt ønske om det.

Fortsatt uenige om utenlandskabler

Samtidig holder programmet fast på nei til bygging av energikabler til utlandet. Men et mindretall, med blant andre finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski, åpner nå for å vurdere bygging av energikabler til utlandet – og stiller seg dermed i direkte opposisjon også til Senterpartiets politikk på dette området.

– Det ene spørsmålet er knyttet til vindkraft hvor mye kraft vi trenger, og hvordan den skal produseres. Det andre spørsmålet er hva vi skal bruke kraften til. Det er etter mitt syn veldig feil å bygge ned våre natur og urørt landskap for at vi skal selge kraft. Dette har vært en uenighet i partiet over tid, sier Bergstø.

– Kan du si litt mer om den uenigheten?

– Kraften skal i all hovedsak brukes til kraftkrevende industri i Norge, og til egne husholdninger. Det er kraftbehovet vi skal dekke. Vi har i dag utveksling av kraft med våre naboland, og det ønsker vi ikke å røre ved. Spørsmålet her er om vi ønsker å bygge ut massiv fornybar energi for å bli Europas «grønne batteri». Jeg mener heller at vi må avklare eget kraftbehov, og ikke gå inn for en bygging av utenlandskabler.

Rødere grønn enn MDG

Bergstø er særlig stolt av partiets arbeid for en grønn og rettferdig omstilling av Norge.

– Vår plan «Grønn Ny deal» er nybrottsarbeid. Det er en tiårsplan for hvordan vi kan få til en grønn og rettferdig omstilling nedenfra. Vi har forsøkt å konkretisere denne planen til de første fire årene, hvordan skal en grønn og rettferdig omstilling av Norge se ut, sier hun.

– Hva ligger i «rettferdig»?

– At det å se på de økende forskjellene og de økende utslippene i sammenheng er nødvendig. Vår plan har tre sentrale elementer. Hvordan vi skal kutte utslipp, hvordan vi skal bygge flere næringer og arbeidsplasser i et nullutslippssamfunn, og hvordan vi skal ha en mer rettferdig fordeling av velferd og økonomiske goder.

– Hva er de viktigste forskjellene på SVs og MDGs miljøpolitikk?

– SV er et rødt og grønt parti. MDG kaller seg blokkuavhengig, og ikke for et sosialistisk parti. For oss henger kampen for rettferdig fordeling og miljø veldig tett sammen. Det er jo mange som snakker om omstilling. Mens vi legger faktisk frem en plan for det.

– Hva forventer dere av de andre partiene dere eventuelt skal sitte i regjering med, Arbeiderpartiet og Senterpartiet?

– SV jobber for å få ned utslippene og få ned forskjellene. De partiene som er med på det, ønsker vi å samarbeide med. For det vi ønsker er å få en ny politisk kurs for Norge.