– Den mest brennbare utfordringen i vår tid

Jakten på nok hender og hoder til å ta vare på våre eldre om 20 år er den største helsepolitiske utfordringen Norge står overfor, mener forsker.

Eldreomsorg

KAMP OM RESSURSENE: Ifølge SSB kan Norge mangle 57.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere i 2035. Her sørger en helsefagarbeider for at en syk eldre mann får ekstra oksygen gjennom et nesekateter (illustrasjonsfoto).

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Det å skaffe kompetent bemanning til de stillingene som skal utøve tjenestene de eldre trenger, blir et større problem enn å betale for kostandene eldrebølgen fører med seg, sier Per Olaf Aamodt, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

En undersøkelse Norsk sykepleierforbund har gjennomført blant nyutdannede sykepleiere viser at bare sju prosent av de som svarte har sykehjem som førstevalg når de søker jobb.

Innen 2030 er det ventet at antall 80-åringer i Norge vil dobles. Men allerede i dag skriker eldreomsorgen etter kompetent arbeidskraft.

– Det er den mest brennbare utfordringen i vår tid, sier Aamodt.

Kan mangle 85.000 i 2035

60 prosent av kommunene melder at de synes det er utfordrende å rekruttere sykepleiere, viser arbeidsgivermonitoren til kommuneorganisasjonen KS.

Per Olaf Aamodt

TENKE NYTT: Ifølge Nifu-forsker Per Olaf Aamodt må man organisere helse- og omsorgssektoren på helt andre måter i årene framover.

Foto: Cristin.no / NIFU

NAVs bedriftsundersøkelse slår fast at helse- og sosialtjenestene har de største rekrutteringsproblemene i offentlig sektor. Flere rapporterer at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft på grunn av mangel på søkere.

Samtidig står eldrebølgen på trappene, og ifølge Statistisk sentralbyrå kan helse- og omsorgssektoren mangle 57.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere i 2035.

– Rekrutteringen av ungdom kan bli en knapphetsfaktor dersom man ikke gjør noe drastisk, sier Amodt.

Særlig gjelder dette for helsefagarbeidere, sier forskeren. I 2006 erstattet helsefagutdanningen det som før var hjelpepleierlinjen den i videregående skolen.

Elevene skal gå to år på skolen og deretter to år i lære. Men tall fra Nifu viser at kun en tredel velger å ta fagbrev og jobbe som helsefagarbeider. Nesten halvparten velger påbygging og videre skolegang.

– Hovedproblemet ligger i at helsefagarbeiderne ikke har en karrierestige. Det er ikke et definert fag i systemet. De arbeidsoppgavene som blir tildelt helsefagarbeidere er ikke attraktive nok, sier Aamodt.

Når starter de virkelige utfordringene ved eldrebølgen når det gjelder bemanning og kvalifisert personell?

– Vi snakker om en ti- til femtenårsperiode. Det høres kanskje ikke så lenge ut, men når det gjelder å rekruttere og kvalifisere personell, så er det ikke så lang tid. Når vi nærmer oss 2030 vil disse utfordringene virkelig begynne for alvor, sier han.

Leif Moland

HELTID: Fafo-forsker Leif Moland mener store deler av rekrutteringsfloken til eldreomsorgen kan løses dersom alle som jobber deltid begynner å jobbe heltid.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Ifølge Fafo-forsker Leif Moland vil flere heltidsstillinger i eldreomsorgen minske behovet for nye hoder og hender betraktelig.

– De fleste kommuner har utrolig mange deltidsansatte. De kan gjøre omtrent 25 prosent mer sykepleieroppgaver uten å ansette flere dersom de som jobber der i dag går opp til en stillingsbrøk på minimum 90 prosent, sier han.

– Hele stillinger frigir ressurser

Tall fra Kommuneorganisasjonen KS viser at 70 prosent av ansatte i den kommunale helse- og omsorgssektoren jobber deltid. Dersom stillingsbrøken for sykepleiere øker fra dagens 76,9 prosent til 88,8 prosent, vil kommunene ha behov for å rekruttere 3 000 færre sykepleiere i kommunal sektor i 2021, viser beregninger KS har gjort.

I avgangsundersøkelsen Norsk sykepleierforbund har gjennomført, svarer 76 prosent at de ønsker full stilling når de går ut i jobb.

– Det er gledelig at tallet er så høyt. Vi trenger sykepleiere og hjelpepleiere i hele stillinger. Det gir også bedre kvalitet i tjenesten, sier Moland.

– Hvordan blir tjenestene bedre av mer heltid?

– For brukerne blir det færre å forholde seg til. Sjefene får færre å lede, og kan bruke mer tid på ledelse. De erfarne sykepleierne kan bruke tid på pasientene i stedet for å lære opp folk i små stillinger og korte vikariater, sier Moland.

Artikkelen fortsetter under grafikken:

Grafikk avgangsundersøkelse NSF Student
Foto: Tom Halsør / NRK

Ifølge Moland kan flere hele stillinger også bidra til at det blir mer attraktivt for sykepleierstudenter å søke seg til jobb ved sykehjem.

– Hvis det er flere erfarne sykepleiere på jobb i helgene, så blir det et sterkere fagmiljø, og man blir tryggere når vanskelige situasjoner oppstår.

Kan kreve halvparten av jentekullene

Samtidig som det store flertallet av ansatte pleie- og omsorgssektoren jobber deltid, er hele 90 prosent kvinner.

Hvis dette mønsteret ikke endres, må nær halvparten av jentekullene inn i sektoren for å dekke behovet i årene framover.

– Det er bortimot umulig og heller ikke ønskelig, sier Aamodt.

– Rekrutteringsgrunnlaget begrenses så lenge det nesten bare er kvinner som tar disse jobbene. Det vil nesten ikke være jenter nok i et årskull for å fylle behovene i tillegg til andre deler av arbeidslivet som er kvinnedominert. Samtidig vil vi jo ha flere kvinner i teknologiske yrker.

Norge står også i fare for å gjøre seg avhengig av innvandring for å dekke behovene i eldreomsorgen, frykter forskeren.

Allerede i dag har 40 prosent av de ansatte i Sykehjemsetaten i Oslo en annen etnisk opprinnelse enn norsk.

– Tapper fattige land for helsearbeidere

Fra 2005 til 2010 økte antall ansatte i pleie- og omsorgssektoren med 17.400. Nesten halvparten, nærmere bestemt 8 300 av dem, hadde innvandrerbakgrunn, viser en rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning.

Størst er innvandrerandelen blant helsefagarbeidere. Flertallet kommer fra Sverige eller Filippinene.

– Det at man rekrutterer innvandrere bosatt i Norge er jo aldeles utmerket, og det er neppe et stort problem at det kommer svenske sykepleiere og helsefagarbeidere hit. Men det er et dilemma at Norge tapper fattige land i Østen for kvalifisert arbeidskraft, som de høyst sannsynlig trenger selv, sier Aamodt.

– Det er et politisk betent debatt vi må ta. På den ene siden handler det om å utarme landene man henter fra. Det andre spørsmålet er om det er ønskelig at eldre og pleietrengende pasienter blir behandlet av utenlandsk arbeidskraft som kanskje er dårlige i norsk.

– Hva kan gjøres for å rekruttere nok fra «egne rekker»?

– Jeg tror det vil tvinge seg fram nye måter å organisere denne virksomheten på, særlig når det kommer til velferdsteknologi. Man kan ikke unngå å gjøre noe. Det er politisk uholdbart å ikke dekke dette pleiebehovet, svarer forskeren.


SISTE NYTT

Siste meldinger