Hopp til innhold

Advarer mot forslag til ny «Breivik-lov»

Forvaringsdømte som Anders Behring Breivik trenger ikke å få søke prøveløslatelse hvert år, mener tidligere riksadvokat. Profilerte advokater er skeptiske.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch på pressekonferanse om Nav feilaktige tolking av EU-regler.

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Foto: Terje Pedersen

I tre dager denne uka har manges øyne vært rettet mot Telemark tingrett.

Her har terrordømte Anders Behring Breivik fått prøvd saken sin, for å se om han kan bli prøveløslatt fra fengsel.

Breivik og andre forvaringsdømte kan begjære seg prøveløslatt hvert år etter at de har sonet minstetiden.

At Breivik nå kan begjære seg løslatt hvert eneste år, med tilhørende medieomtale og oppmerksomhet, synes flere av de berørte er tungt. Det var også et tema under den nylig avsluttede rettssaken.

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch mener denne retten bør bli begrenset.

– Jeg ser at, i visse saker, så vil en prøving av dette hvert år kunne være både støtende for folk, og uten noe begrunnet behov. Dette kunne man løse ved å legge til en setning i loven, som gir domstolen hjemmel til å beslutte lengre ventetid mellom hver søknad, sa Tor-Aksel Busch nylig til Rett24.

Aktor Hulda Karlsdottir ba retten avvise begjæringen om prøveløslatelse.

Høyre vil øke strafferammen på terror

Busch får støtte fra justispolitisk talsperson Sveinung Stensland i Høyre. Han er tydelig på at han ikke synes straffelovene skal endres på grunn av en enkeltsak, og at det er få som soner forvaringsdom i Norge i dag.

– Vi mener det opplagt er ulogisk at man skal få prøve saken hvert år hvis retten er tydelig på at det ikke har vært noen forbedring. Det er ikke vits å spille et spill for galleriet, sier han til NRK.

John Christian Elden og Jonny Enger.

John Christian Elden er forsvarsadvokat.

Foto: Vegar Erstad / NRK

Men forslaget møtes med skepsis blant profilerte advokater, deriblant den erfarne forsvarsadvokaten John Christian Elden. Han kaller forslaget fra Busch «unødvendig».

Jeg tenker at rettsstaten har råd til at en person som sitter på ubestemt tid i alle fall får prøve lovligheten av dette årlig.

På samme måte som også varetektsspørsmålet hans måtte prøves av retten minimum hver tredje måned frem til han hadde rettskraftig dom. Vi har ikke behov for noe «Lex Breivik» som begrenser rettssikkerheten, sier Elden.

Lex er latin for lov.

Forklarer-video om Breivik-rettssak

Forklarer-video om Breivik-rettssak

– La oss klare denne testen

La oss klare denne testen denne saken setter oss på. Vi klarer en og annen helt annen unødvendig sak uten å endre loven, sier Marius Dietrichson til NRK.

Han er leder for forsvarergruppen i Advokatforeningen. Dietrichson har representert klienter som har sonet forvaringsstraffer, blant annet i Nokas-komplekset.

Dietrichson sier Breivik-saken er helt spesiell, og at den ikke bør brukes til å endre regelverket for alle.

På spørsmål om det er nødvendig å vurdere forvaringsvilkårene like hyppig som i dag, viser Dietrichson til at det i realiteten går rundt to år mellom hver gang.

Vi må ikke glemme at forvaring er en livstidsstraff som løper inn evigheten, så lenge fangen vurderes som farlig.

Da må det som et motsvar til dette være slik at forvaringen opphører når fangen ikke lenger er farlig. Det må vurderes fortløpende, ikke bare av fangevokteren – men av en domstol, sier Dietrichson.

Advokat Marius Dietrichson

Marius Dietrichson snakker med pressen i 2016. Påtalemyndigheten fikk medhold i at Nokas-dømte Metkel Betew hadde brutt vilkårene for prøveløslatelse.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Også Venstres Ingvild Thorsvik vil bevare adgangen til å få saken sin prøvd for en domstol hvert år.

– Man skal ha adgang til å domstolsprøve hvorvidt vilkårene fortsatt er til stede i og med at dette er en så spesiell straff som det er. Det er ikke en ordinær straff. Og da er det viktig at man har adgang til å prøve det relativt hyppig, og at det er opp til en domstol, sier Thorsvik til NRK.

Ingvild Wetrhus Thorsvik

Ingvild Thorsvik (V) er stortingspolitiker.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Hun sier hun har forståelse for berørte og etterlatte synes det er krevende å se saken gjenopptatt hvert år.

– Men jeg tenker det er et viktig bilde på at vi er en velfungerende liberal rettsstat, og da må vi følge våre rettsstatsprinsipper, selv om det er ubehagelig og ressurskrevende, sier Thorsvik.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger