I tre hele dager skal gymsalen i Skien fengsel gjøres om til rettslokale for Telemark tingrett. Retten skal behandle begjæring om løslatelse fra Anders Behring Breivik, og man har på forhånd kommet til at rettsmøtet må holdes inne i fengselet for å ivareta sikkerheten.
Det samme skjedde da Breivik saksøkte staten for soningsforholdene, i 2016 og 2017. Et søksmål han som kjent tapte.
Denne gangen kan Breivik med loven i hånd kreve løslatelse. Etter at minstetiden på 10 års forvaring er sonet, har han rett til å få spørsmålet vurdert av en domstol.
På den måten er det egentlig en ganske ordinær sak retten skal behandle denne uken. Domstolene får jevnlig slike saker til behandling.
Noen ganger kommer retten til at den dømte har vist så stor forbedring at vedkommende kan prøveløslates. Andre ganger blir resultatet at risikoen fortsatt er for stor, og at den dømte fortsatt må sitte innesperret.
I denne saken er det egentlig bare et hovedspørsmål dommerne skal svare på: Er Breivik fortsatt så farlig at det er nødvendig å holde han innesperret slik at samfunnet kan beskyttes mot ham?
Alt annet enn et ja fra retten vil være en stor overraskelse.
Påtalemyndigheten har naturligvis gode argumenter. Aktor startet med å lese opp deler av dommen fra terrorangrepene 22. juli. Her ble både dommere og tilhørere minnet på hvilke rystende handlinger terroristen står bak. Det var helt stille i rettslokalet da statsadvokaten leste opp navnene til hver enkelt av de drepte, og beskrev handlingene Breivik utførte. Selv lot han til å følge nøye med, men det var ingen følelser å spore.
Aktor var også inne på sakens hovedtema. Hun viste igjen til dommen fra Oslo tingrett, der heter det blant annet at «tiltalte ga i retten uttrykk for at han vil fortsette sin politiske kamp bak murene. Etter endt soning vil tiltalte etter all sannsynlighet fortsatt ha vilje og evne til å utføre mange og svært brutale drap.»
Så er spørsmålet hvordan Breivik fremstår i dag. Der blir psykiater Randi Rosenqvist et nøkkelvitne. Hun har vurdert den terrordømte en rekke ganger, og vil gi retten en inngående forklaring om risikoen ved å slippe han ut. Det er grunn til å tro at Rosenqvists vitnemål vil bli vektlagt i langt større grad enn terroristens egen forklaring.
Kanskje vil psykiateren også kommentere Breiviks nye forklaring for retten. Der hevdet han at han ikke lenger er militant, og at han nå avstår fra vold og terror. Han sa også at han er villig til å avstå fra politikk, dersom det kreves for at han skal slippes fri. Det meste av forklaringen hans kan for øvrig oppsummeres som høyreekstrem propaganda. Det hele fremstod usammenhengende, og det blir interessant å høre hvor mye av det Rosenqvist mener er psykiatri.
Det er også verdt å merke seg at Breivik, til tross for gjentatte spørsmål, nektet å svare på om han angrer på det han gjorde 22. juli.
Det er uansett ingen som tror han blir løslatt nå, heller ikke Breiviks forsvarer. Advokat Øystein Storrvik har tidligere uttalt at det er helt urealistisk, og at det bare vil være dumt av han å skape noe uro rundt det. Han holdt fast på dette i retten, og han har selvsagt helt rett. Men advokaten er langt på veg bundet av klientens ønske, og må derfor argumentere så godt han kan. Et viktig tema for forsvarersiden ser ut til å være om Kriminalomsorgen legger rette for progresjon i Breiviks soning.
For advokat Storrvik handler nok denne saken også om å skaffe argumenter til et nytt søksmål mot staten, i håp om å oppnå visse lettelser i soningsvilkårene. Et slikt søksmål vil trolig komme etter at løslatelsesspørsmålet er endelig avklart.
Og det er et tankekors at terroristen med loven i hånd jevnlig kan fortsette å bringe saken sin inn for retten. En prøveløslatelse kan prøves på nytt bare et år etter at den forrige begjæringen ble endelig avslått. Private søksmål kan også dukke opp med jevne mellomrom.
Det sier seg selv at belastningen for de berørte vil bli stor hvis alt dette medfører en omfattende mediedekning.
Også vi i mediene har et ansvar for å dimensjonere dekningen. Nå er det første gang at han kan prøve spørsmålet om løslatelse. Det i seg selv tilsier at vi følger saken tett denne gangen. Saken belyser hvordan samfunnet og rettsstaten forholder seg til terroristen.
Rettsprosessen kan også gi innsikt i hvordan forvaringsdømte behandles her til lands, og hvilket regime de soner under.
Likevel er NRKs redaktører tydelige på at vår dekning ikke skal bære preg av å være noen talerstol for Anders Behring Breivik. Derfor vil vi ikke sende eller strømme saken i sin helhet denne gangen. Det er også besluttet at NRK som hovedregel ikke skal vise spesielle hilsener fra den terrordømte.
Vi vil også være varsomme i dekningen, og både bilder og videoklipp fra saken vil bli nøye vurdert før bruk.
Noen vil nok mene at tre dager er lang tid for å behandle et spørsmål som for de fleste fremstår som ganske klart. Men tidsbruken er et utslag av at denne saken behandles på vanlig måte, med innledningsforedrag, vitneforklaringer og prosedyrer. Også denne gangen er det viktig at terroristen behandles på samme måte som alle andre i domstolssystemet.
Etter alt å dømme vil den behandlingen likevel ende med at han blir sittende innesperret i mange år fremover.
