Ber regjeringen styrke hjelpetelefoner: Fikk 300.000 henvendelser – rakk bare å svare på halvparten

Frivillige lavterskeltilbud rettet mot psykisk helse må styrkes, det mener et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg. De foreslår 31 tiltak for å møte konsekvensene av pandemien.

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Generelt sett, mener vi den psykiske helsen til nordmenn er bra. Men for noen har pandemien vært en katastrofe, sier psykolog Peder Kjøs til NRK.

I seks uker har han ledet et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som fikk i oppgave å se på nordmenns psykiske helse under pandemien og forslag til tiltak.

Nå er forslag til ulike tiltak klare - og statsminister Erna Solberg har tatt i mot rapporten.

Peder Kjøs

OVERRASKET: Psykolog og leder for det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget, Peder Kjøs.

Foto: Kristoffer Myhre

– Pandemien ser ikke ut til å ha gitt så alvorlige psykiske konsekvenser som mange hadde fryktet, men de som hadde det vondt fra før, har fått det verre, sier Kjøs til NRK.

– Er du på overrasket over funnene?

– Ja, jeg er det. Vi har hatt en allmenn forestilling om at dette har vært en psykisk helsekrise, men det ser ikke ut til å stemme. De som har slitt har vært barn og unge i familier som fra før ikke fungerte godt, og folk med alkohol og rusproblemer.

Dette er forslagene

Ekspertgruppens mandat har vært å samle kunnskapen som allerede finnes og å foreslå nye tiltak for å møte konsekvensene av pandemien.

Utvalget ledet av Kjøs, bestående av tolv fagpersoner i Norge, har blant annet sett på befolkningens livskvalitet, psykiske helse og bruk av rusmidler.

Totalt har de kommet med 31 punkter - dette er fem av dem:

  • Midlertidig styrking av eksisterende behandlingstilbud innen psykisk helse
  • Styrke fritidstilbud for barn og unge
  • Bedre samarbeid mellom frivillige og offentlige tjenester
  • Øke tilgjengeligheten av rask psykisk helsehjelp
  • Folkehelsekampanje for den psykiske folkehelsa; øke kompetanse i befolkningen

– Det er viktig å få disse tilbudene inkludert i det store hjelpeapparatet. Lavterskeltilbud bør styrkes fordi mange som har det vondt, bare vil ha noen å snakke med. Det bør i større grad inkluderes i det offentlige tilbudet for psykisk helse.

Ønsker tiltakene velkommen

Forslagene til ekspertgruppen er viktige, sier Kirkens SOS. De har over 1300 frivillige i aksjon i ulike roller.

Generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk friluftsliv

ROSER FORSLAGET: – Vi møter mennesker i dramatiske situasjoner og i ulike faser av livet hver dag., sier generalsekretær Lasse Heimdal i Kirkens SOS.

Foto: Joe Urrutia

Blant tilbudene de organiserer er krisetelefonen for personer som trenger noen å snakke med. Et døgnåpent tilbud hele året.

– Det offentlige sitter på mye kompetanse, og det frivillige sitter på store menneskelige ressurser, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Kirkens SOS.

Hver eneste dag møter Heimdals frivillige mennesker i ulike sinnstilstander. Enkelte deprimerte, mens andre ønsker å ta sitt eget liv.

– Vi bestiller ambulanser til folk hver dag fordi de sliter psykisk og trenger akutt hjelp. Det er ikke kapasitet i helsevesenet til å dekke det enorme behovet og regjeringen kommer ingen vei hvis vi ikke samarbeider bedre.

I 2020 fikk hjelpetelefonen over 300.000 henvendelser, men rakk kun å svare 164.000 av dem.

Dette var topptemaene (antall samtaler):

  • Psykiske problemer (44.286)
  • Ville bare prate litt (33.948)
  • Ensomhet (27.923)
  • Korona (10.000)

Sammenlignet med 2019 hadde hjelpetelefonen en økning i antall samtaler i 2020. Men organisasjonen klarer ikke å gi ut tall på grunn av endringer i tekniske løsninger.

Noe av det utvalget nå foreslår er blant annet mer kunnskap til de som jobber frivillig.

– Jeg tror det er smart å inkludere oss som har slike lavterskeltilbud. De får stor mereffekt av å hjelpe oss til å bli bedre. Det er viktig med et felles kunnskapsløft, sier Heimdal.

Regjeringen: Vil se grundig på forslagene

Regjeringen foreslo i februar å gi 100 millioner kroner ekstra til kommunene. Grunnen var styrking av det psykiske helsetilbudet i kommunene rettet mot barn og unge.

Til NRK sier statsminister Erna Solberg (H) at denne rapporten nå skal vurderes grundig.

– Regjeringen vil allerede i revidert nasjonalbudsjett følge opp noen av tiltakene som gruppen anbefaler og om de bør iverksettes på kort sikt. Så vil vi sette oss grundig inn i forslagene, og vurdere råd om hvilke tiltak det er klokt å iverksette fremover, sier Solberg.

Statsminsteren mener fokuset nå bør ligge på de som har hatt det tøffest.

Pressekonferanse om koronasituasjonen

MOTTATT: Statsminister Erna Solberg har mottatt rapporten fra psykolog Peder Kjøs og resten av ekspertutvalget.

Foto: Berit Roald / NTB

– Noen vil leve med konsekvensene av pandemien lenger enn andre. Vi må sørge for at de får god hjelp, både på kort og lang sikt.

– Mye som kunne vært gjort før

Statsministeren lovet, under pressekonferansen, å bevilge mer penger i revidert nasjonalbudsjett til arbeidet med å bedre psykisk helse i Norge.

– Jeg er veldig glad for å høre at det ser ut til at mange har greid seg bra, selv om det siste året vært en vanskelig tid med mye bekymringer, savn og begrensninger, sier statsminster Erna Solberg til NRK.

Pressekonferanse om koronasituasjonen

LOVER MER: Helse- og omsorgsminister Bent Høie lover mer penger til frivillige hjelpetilbud.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Helseminister Bent Høie erkjenner at utvalget kanskje burde hatt bedre tid enn seks uker på se på konsekvensene.

– Det er mye som kunne vært gjort før, men jeg tror at dette var et godt tidspunkt. På et tidligere tidspunkt hadde vi heller ikke hatt det samme kunnskapsgrunnlaget. Det er nå, så langt tid etter, at vi ser virkningene av pandemien.

Mandag la Folkehelseinstituttet og flere studentsamskipnader i Norge frem sin Shot-undersøkelse. 62.500 av landets studenter svarte på undersøkelsen og 45 prosent meldte om at de har eller har hatt alvorlige psykiske plager.

– Vi bruker mange datakilder, i tillegg til å spørre, slik som den studentundersøkelsen. Men det vi også ser på er trafikken inn til de offentlige tilbudene, og det ser ikke ut til å ha vært en voldsom økning på det, sier psykolog og leder Peder Kjøs.

Tenker du på noe?

Hei!

Tenker du på noe om dette tema? Har du lyst til å tipse meg om noe? Ta gjerne kontakt på e-post. 

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 06.05.2021
2 672
Smittede siste 7 dager
115
Innlagte
767
Døde
1 430 384
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger